Slik foregår valget

Stemmerett

Alle medlemmer i Den norske kirke som fyller 15 år senest i 2019 og som er bosatt i Norge, har stemmerett ved kirkevalget. Valgkort blir utsendt i begynnelsen av august.

Når

Selve valget foregår 8.-9. september. Det er mulig å forhåndsstemme fra 10. august (lokale variasjoner).

Hvor

Valget foregår i et lokale i nærheten av der kommune- og fylkestingsvalget foregår. Nærmere informasjon om dette finner du på valgkortet.

To valg

I kirkevalget kan du både stemme på medlemmer til menighetsrådet i din lokale menighet og på medlemmer til bispedømmerådet i ditt bispedømme. Fordi Kirkemøtet består av bispedømmerådene, er valget av bispedømmeråd også et valg av medlemmer til Kirkemøtet.

Ulike lister

Reglene sier at det alltid skal være en bredt sammensatt liste utarbeidet av en nominasjonskomité. Denne listen kalles Nominasjonskomiteens liste. Ved valget av menighetsråd er dette i de fleste tilfeller den eneste listen. Ved valg til bispedømmeråd er det i tillegg i år én eller to lister å velge mellom.

Slik stemmer du

Du må først velge hvilken liste du vil stemme på. Du kan enten levere listen urettet eller du kan gjøre rettelser. Disse rettelsene kan du gjøre:
• gi tilleggsstemme til inntil tre kandidater på listen ved å sette et kryss utenfor navnet
• tilføye inntil tre navn fra andre lister («slengere»)
Det er ikke mulig å stryke kandidater.

Se også: Slik avgjøres valgresultatet

Se mer utfyllende beskrivelse på kirkevalgsidene på kirken.no

 

Slik avgjøres valgresultatet

Fordeling av mandater mellom listene

Når det stilles flere lister, fordeles først antall mandater proporsjonalt mellom listene. Ved bispedømmerådsvalget er det i alt 7 mandater som skal fordeles.

Utpeking av representanter fra listen

Når det er avgjort hvor mange mandater en liste får, avgjøres det hvem av kandidatene på listen som er valgt som representanter. Først beregnes det hvor mange tilleggsstemmer den enkelte kandidat har fått. Det er summen av de ekstra kryss den enkelte kandidat har fått, og antall ganger navnet er overført fra en liste til en annen (slengere). På andre lister enn Nominasjonskomiteens liste er de første to kandidatene forhåndskumulert, som betyr at de i utgangspunktet har et stemmetillegg på 25 prosent. Dette gjelder ikke Nominasjonskomiteens liste, der det i stedet er en sperregrense på 5 prosent for å fravike rekkefølgen på listen.

Mer om femprosentregelen:

Hvorfor?

Denne regelen gjelder Nominasjonskomiteens liste ved valg til menighetsråd og bispedømmeråd. (På andre lister er det samme hensynet ivaretatt gjennom adgangen til forhåndskumulering.) Regelen er ny ved valget i 2019. Hensikten med regelen er å gi større innflytelse til velgere som leverer en urettet liste. Ved ikke å gjøre rettelser har de akseptert nominasjonskomiteens prioritering av kandidatene. For å endre rekkefølgen når kandidatene skal utpekes, må det altså en viss mengde tilleggsstemmer til. En slik grense er også kjent fra andre valg: Ved fylkestingsvalget er det en tilsvarende grense på 8 prosent.

Hvilken betydning har femprosentregelen?

Det vet man først når valgresultatet foreligger. Men erfaringsmessig er det mange velgere som gjør rettelser på listene. Hadde man hatt tilsvarende regel ved valget i 2015, hadde ikke regelen hatt betydning for valg av representanter, da alle de 77 som ble valgt til bispedømmerådene og Kirkemøtet hadde mer enn 5 prosent tilleggsstemmer. Ved bispedømmerådsvalget i Oslo hadde 10 av 15 kandidater mer enn 5 prosent tilleggstemmer, og rekkefølgen på listen ville derfor i praksis ikke fått betydning for valgresultatet.

Se også: Slik foregår valget

Se mer utfyllende beskrivelse på kirkevalgsidene på kirken.no

 

Hvilket bispedømme tilhører jeg?

Den norske kirke er inndelt i bispedømmer. Hvilket bispedømme du tilhører, avhenger av hvor du bor. Stort sett følger grensene for bispedømmene de gamle fylkesgrensene:

Oslo bispedømme: Asker (= nye Asker fra 2020), Bærum og Oslo kommuner

Borg bispedømme: Østfold og Akershus, bortsett fra Asker og Bærum

Hamar bispedømme: Hedmark og Oppland

Tunsberg bispedømme: Buskerud og Vestfold

Agder og Telemark bispedømme: Aust-Agder, Vest-Agder og Telemark

Stavanger bispedømme: Rogaland

Bjørgvin bispedømme: Hordaland og Sogn og Fjordane

Møre bispedømme: Møre og Romsdal

Nidaros: Trøndelag

Sør-Hålogaland: Nordland

Nord-Hålogaland: Troms og Finnmark