Nord-Hålogaland – svar til nominasjonskomiteen

1. Marta Kristine Ims

1. Hva er din motivasjon for å stille som kandidat til valg av bispedømmeråd/kirkemøte? Nevn noen av dine hjertesaker.

Jeg brenner for at flere skal oppleve troen og kirka som relevant i deres liv og at mennesker skal få et møte med Jesus. Spesielt ligger mitt engasjement hos barn og unge og det å utruste og følge dem opp slik at de får kunnskap om troen og at de blir en tydelig og integrert del av menigheten for øvrig.

 2. Hva anser du som de viktigste utfordringene for Den norske kirke lokalt og nasjonalt i dag?

Den største utfordringen er at samfunnet sekulariseres og at stadig færre opplever en tilhørighet til Den norske kirke eller kristendommen generelt. Likevel har mange i nord et forhold til lokalkirka si, men hovedsakelig ved «spesielle anledninger», som dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelse. Terskelen kan være høy for å delta i menighetslivet på jevnlig basis.

 3. Hvordan ønsker du at kirka skal se ut i 2030?

Jeg håper at kirka blir mer tydelig på hva og hvem den er til for og at evangeliet fortsatt kan forkynnes klart i ord og handling. Jeg ønsker en kirke som ikke bare er en «offentlig servicetjeneste», men som først og fremst er et åndelig hjem for alle som kommer innom.

 4. Den norske kirke skal være en evangelisk/luthersk folkekirke. Hvordan mener du at dette kan best ivaretas?

Gjennom å beholde Guds ord i fokus og vektlegge forkynnelse som er livsnær og snakker vanlige menneskers språk. Kristendommen handler om en nådig og frelsende Gud som kommer mennesker i møte der de er. Dette må vi klare å formidle!

5. Bør kirken være tilbakeholden eller offensiv i allmenne samfunnsspørsmål, inkludert aktuelle politiske temaer?

Offensiv! Det er ingen grunn til at kirkas stemme ikke skal høres i viktige tema, som for eksempel i sosialt engasjement, menneskeverd, verdisyn og forvaltningsansvar. Kirken har dessuten et særskilt ansvar for å tale de svakes sak.

 6. Hvordan kan kirken satse for å nå barn, ungdom og unge voksne enda bedre?

Unge trenger fellesskap og i nord er det få og små kristne barne- og ungdomsfellesskap. Det er derfor avgjørende at vi tilrettelegger for samarbeid mellom menigheter og organisasjoner, både lokalt og nasjonalt. Det kan gjøres gjennom samarbeid med kristne barne- og ungdomsorganisasjoner, f.eks. å sende barn og unge på leir og kurs slik at de kan treffe andre og få opplæring i troen. Kirken bør ha en konkret plan for ledertrening og tett oppfølging av unge i menighetene. I tillegg er det et stort behov for flere voksne og eldre som kan gi av sin tid til å være rollemodeller og bidra frivillig i barne- og ungdomsarbeid!

 7. Søkningen til kirkelig utdanning er dalende. Hvilke grunnleggende viktige tiltak ser du for deg kan bedre tilstrømningen til utdanningene og til økt rekruttering til ledige kirkelige stillinger?

Jeg tror det er en nær sammenheng mellom deltakelse i frivillige organisasjoner/frivillig arbeid og lederrekruttering. Dette henger derfor tett sammen med forrige punkt. Barn og unge som gis tillit og ansvar i menigheter og organisasjoner, får også kunnskap om troen, et større eierskap til arbeidet og de vil utvikle seg som kristne ledere. Vi må ha et stort fokus på å oppdage og utfordre mennesker som kan være aktuelle for kirkelig utdanning.

 8. Hvordan kan kirken styrke samisk og kvensk kirkeliv?

Jeg er glad for at vi har fått en høyere bevissthet i vårt bispedømme om å bruke samisk og kvensk språk i gudstjenester og kirkelige handlinger. Her opplever jeg at kirken har gått foran, sammenlignet med andre deler av samfunnet. Jeg håper denne holdningen fortsetter, slik at samisk og kvensk blir enda mer integrert i kirka og at kirka kan være en aktiv pådriver for å bruke og ta vare på urfolks språk og kultur.

9. Hva kan gjøres for å øke engasjementet i det økumeniske arbeidet?

Gjennom på jevnlig basis å løfte blikket og se hva kirka er, ikke bare i min menighet, i den norske kirke, men også i andre kirkesamfunn, lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Misjonsavtaler og samarbeidsprosjekter med andre menigheter kan hjelpe oss med dette. Vi trenger å forholde oss til at vi er en del av den verdensvide kristne kirke og kan stå sammen for å formidle tro og håp til våre medmennesker.

 

2. Jan Henning Pettersen

1. Hva er din motivasjon for å stille som kandidat til valg av bispedømmeråd/kirkemøte? Nevn noen av dine hjertesaker.

Jeg ønsker å være en stemme inn i Bispedømmerådet som speiler kirka på lokalplanet. Arbeidet som medlem i Alta menighetsråd og som leder av Fellesrådet for Alta og Talvik har gitt meg et godt innblikk i menighetenes arbeid og kirkas utfordringer. Den norske kirke skal etter min mening fortsatt være lokal og jeg vil arbeide for at det skal være slik i fremtiden. Jeg er bekymret for oppbygging av sentralt byråkrati og innstramminger på lokalplanet. Før kirka ble skilt fra Staten, hadde jeg som ansatt i Alta kommune ansvaret for drift-/vedlikehold av kirker og kirkegårder, gravertjeneste mv. (“den verdslige delen av kirkas arbeid). Dette har gitt meg god innsikt i og ikke minst kunnskap om fremtidige behov og økonomi til også løpende drift.

 2. Hva anser du som de viktigste utfordringene for Den norske kirke lokalt og nasjonalt i dag?

Å få den nye tros-loven på plass og implementere den i Kirka. Jeg er også tilhenger av ei arbeidsgiverlinje i framtida. Å få alt dette på plass krever stort engasjement og evne til å finne løsninger.

 3. Hvordan ønsker du at kirka skal se ut i 2030?

Kort: Lav terskel, brei dør og høyt under taket. Plass for alle. Jeg vi også der jeg kan, arbeide for å sikre kirkas økonomi i framtida. Jeg tror det kan bli en stor utfordring.

 4. Den norske kirke skal være en evangelisk/luthersk folkekirke. Hvordan mener du at dette kan best ivaretas?

Kirka må være åpen og inkluderende. Det er viktig å legge til rette for ulike aktiviteter i tilknytning til menighetene. For meg er barne- og ungdomsarbeidet det viktigste, men jeg vil også trekke fram at diakoni-arbeidet må utvikles.

5. Bør kirken være tilbakeholden eller offensiv i allmenne samfunnsspørsmål, inkludert aktuelle politiske temaer?

Jeg mener kirka bør være varsom i å bli for politisk. Likevel betyr ikke det at kirka skal være taus i den offentlige debatten. Så langt synes jeg kirka i dag har balansert dette på en god måte.

 6. Hvordan kan kirken satse for å nå barn, ungdom og unge voksne enda bedre?

Det gjøres en stor dugnadsinnsats på mange felt innenfor menighetene. I dag tror jeg ikke vi kommer bort fra at det i menighetene må være noen flere på fast lønn som styrer/trekker i gang tilbud for ulike grupper. Hvis noen “styrer” arbeidet, legger til rette mv., er det kanskje lettere å få frivillige til å stille opp når det meste er lagt til rette- Mange vegrer seg i en travel hverdag for å påta seg lederverv eller totalansvar for et tiltak eller tilbud.

Det vil falle for langt å gå inn for hvilke tilbud, men tilbud som er attraktive for ulike aldersgrupper – og så må en underveis evaluere, og legge ned tilbud som ikke “fenger” og evt. starte nye.

 7. Søkningen til kirkelig utdanning er dalende. Hvilke grunnleggende viktige tiltak ser du for deg kan bedre tilstrømningen til utdanningene og til økt rekruttering til ledige kirkelige stillinger?

I Alta og Talvik menigheter er vi så heldige at vi har et presteskap som er åpne for å ta imot teologistudenter i praksis. Vi opplever at flere som har vært i praksis hos oss kommer tilbake som søkere på ledige stillinger når de er ferdige med studiet.

Jeg tror også at det er viktig at representanter for lokalt presteskap og studenter oppsøker både videregående, høgskoler og andre læresteder for å informere om studiet og muligheter. Det er viktig at denne informasjonen kommer før eleven/studenten har bestemt sitt veivalg. Aktiv rekruttering er viktig – jeg tror det er mye uvitenhet der/her ute!

 8. Hvordan kan kirken styrke samisk og kvensk kirkeliv?

Det er viktig at prester helt eller delvis kan forrette på samisk eller kvensk. Det må da legges til rette for dette gjennom etterutdanning eller i selve prestestudiet. Hvis menighetene ikke har prester med denne kunnskapen, bør det være noen årlige gudstjenester på samisk og/eller kvensk der en henter prest utenfra som kan dette. Gjennom rekruttering til stillinger (f.eks. diakon/barne-/ungdomsarbeider) bør en ved utlysningene etterspørre også kunnskap i samisk/kvensk. Det er viktig også å utvikle samarbeid med samisk-/kvenske organisasjoner lokalt.

9. Hva kan gjøres for å øke engasjementet i det økumeniske arbeidet?

Jeg mener dette arbeidet er viktig. Jeg mener at dette må forankres på en bedre måte fra øverste ledelse i kirka og ned til det enkelte mneighetsråd. Vår kirke må ta et ansvar for å invitere andre trossamfunn lokalt til samarbeid og/eller dialogmøter

Felles gudstjenester noen ganger årlig kan være en start.

Jeg har likevel lokalt merket at noen trossamfunn ikke ønsker samarbeid med vår kirke, men det bør ikke stoppe oss…

 

3. Håkon Norbye

1. Hva er din motivasjon for å stille som kandidat til valg av bispedømmeråd/kirkemøte? Nevn noen av dine hjertesaker.

Vi sier i trosbekjennelsen at vi tror på en hellig allmenn kirke, det er i kirken vi er og hører til. Menighetsfamilien er vår familie, og jeg får lov til å være del av storfamilien i Den Norske Kirke. I en familie er det naturlig at vi bidrar, om det er kirkekaffen eller konfirmantarbeidet. Så når jeg ble spurt om å stille til valg, er det klart jeg ønsker å være med. Som ungdom selv er det naturlig at jeg har engasjert meg i spesielt barne-, ungdoms- og unge voksne-arbeidet. Hvert år kommer flere tusen ungdommer frivillig til kirken for å lære om liv og tro. Hvordan vi kan utnytte denne enorme muligheten vi er gitt, finner jeg utrolig viktig.

 2. Hva anser du som de viktigste utfordringene for Den norske kirke lokalt og nasjonalt i dag?

Vi ser stadig at dåp og konfirmasjonstallene er synkende. Dette er en nasjonal utfordring, som må arbeides med lokalt. I tillegg ser vi også en stadig utfordring når det kommer til rekruttering til kirkelig tjeneste. Det er klart at hvilke utfordringer som er viktige for øyeblikket er ulike i de forskjellige prosti og menigheter, men for bispedømmet som et hele er nok dette en sentral utfordring og mulighet.

 3. Hvordan ønsker du at kirka skal se ut i 2030?

Enda mer som Himmelen

 4. Den norske kirke skal være en evangelisk/luthersk folkekirke. Hvordan mener du at dette kan best ivaretas?

Jesus sier at vi er verdens lys og verdens salt. Vi er både kalt til å bevare, samtidig som vi er kalt til å lyse opp ny vei. Å finne balansen mellom hva vi som kirke må holde fast på og hva vi kan utfordre i samfunnet er viktig. Så samtidig som det er viktig å holde fast ved bekjennelsesskriftene og den tradisjonen vi tilhører, må vi våge å la dette få nye uttrykk som gjør oss som kirke tilgjengelig for alle folk.

5. Bør kirken være tilbakeholden eller offensiv i allmenne samfunnsspørsmål, inkludert aktuelle politiske temaer?

Som kirke må vi sørge for at vi ønsker alle velkommen, uavhengig av meninger og partipolitisk tilknytning. Vi skal være et fellesskap for de troende, som sprenger sosiale grenser, og står opp for noe annerledes. Så trenger ikke dette bety at vi som kirke skal være stille, for det er saker som kirken kalles til å være en annerledes stemme i. Så kanskje må vi både presse oss til å være tilbakeholden i enkelte spørsmål, og våge å tale ut i andre.

 6. Hvordan kan kirken satse for å nå barn, ungdom og unge voksne enda bedre?

Noe veldig bra skjedde gjennom trosopplæringsreformen, men mye gjenstår fortsatt. Kanskje er kontinuitet et nøkkelord. Etter konfirmanttiden er det mange menigheter som ikke engang har noen regelmessige tilbud for de unge. Behovet varierer nok fra menighet til menighet, men noe av det viktigste vi kan gjøre er å starte.

 7. Søkningen til kirkelig utdanning er dalende. Hvilke grunnleggende viktige tiltak ser du for deg kan bedre tilstrømningen til utdanningene og til økt rekruttering til ledige kirkelige stillinger?

Jeg studerer teologi fordi det var noen i kirken som så meg og oppmuntret meg til det. Denne utfordringen kan ikke institusjonene løse, men mye avhenger av hvordan vi som lokalmenigheter jobber mot dette.

 8. Hvordan kan kirken styrke samisk og kvensk kirkeliv?

Jeg er hverken samisk eller kvensk, og har dermed dårlige forutsetninger for å konkret vite hvordan dette bør eller kan gjøres. Det jeg derimot kan gjøre er å være med på å lytte til og støtte de som arbeider med dette. Så konkret hva som er lurt og kan gjøres vet jeg ikke, men jeg vet at vi kan alle sammen som kirke være med og støtte opp om de som arbeider med dette.

9. Hva kan gjøres for å øke engasjementet i det økumeniske arbeidet?

Først gleder jeg meg over alt det gode som allerede skjer i regionen. Vi er én hellig allmenn kirke, så det er klart dette er viktig. Kanskje kan et neste steg være å legge til rette for at en som lokalmenighet i større grad kan inkluderes i det arbeidet som allerede skjer i regionen. Vi kan også se at mange ungdommer gjerne har engasjement på tvers av menigheter og kirker, så kanskje kan ungdomsarbeid være en nøkkel i dette arbeidet.

 

4. Vibeke R. Danielsen

1. Hva er din motivasjon for å stille som kandidat til valg av bispedømmeråd/kirkemøte? Nevn noen av dine hjertesaker.

Være med på å stimulere til aktivt menighetsliv, og ivaretakelse av prester og andre
kirkelige ansatte. Gode veiledningsordninger for dem.
Raske gode ansettelsprosesser av vikarer og ikke minst fast ansatte prester.

 2. Hva anser du som de viktigste utfordringene for Den norske kirke lokalt og nasjonalt i dag?

Synkende medlemstall og færre kirkegjengere. Hvordan gjøre bibelens budskap
tilgjengelig og aktuelt for moderne mennesker.

 3. Hvordan ønsker du at kirka skal se ut i 2030?

Kirka skal være sted der troen på Gud formidles og fellesskap leves for folk i alle
aldre.

 4. Den norske kirke skal være en evangelisk/luthersk folkekirke. Hvordan mener du at dette kan best ivaretas?

Klar forkynnelse. Aktivt musikkliv der tro formidles gjennom musikk. Trekke
unge og gamle med i gudstjeneste forberedelser og gjennomføring. Menigheten må ta vare på de prestene som kommer, blir kjent med dem. Og prestene må engasjere
seg i dagliglivet der folk bor.

5. Bør kirken være tilbakeholden eller offensiv i allmenne samfunnsspørsmål, inkludert aktuelle politiske temaer?

Kirken må representere en gylden middelvei slik at alle kan føle seg hjemme
der, men må være absolutt på at rasisme og diskriminering ikke skal få styre på noe
plan. Vi må ta vare på skaperverket også vår egen kropp. Vise nestekjærlighet også
til de vi ikke liker så godt.

 6. Hvordan kan kirken satse for å nå barn, ungdom og unge voksne enda bedre?

Invitere de unge til å delta i gudstjenester og si sin mening, men likevel være
klare på verdier som toleranse og god gammeldags folkeskikk. Sponse unge som vil
reise på kristne leire slik at de kan treffe andre unge som ønsker å tro og ikke føle
seg alene som kirke og menighetssøkende.

 7. Søkningen til kirkelig utdanning er dalende. Hvilke grunnleggende viktige tiltak ser du for deg kan bedre tilstrømningen til utdanningene og til økt rekruttering til ledige kirkelige stillinger?

Godt lokalt ungdomsarbeid og prioritering av veiledning og støtte til unge som vil
være ledere feks for konfirmanter. God personlig oppfølging av de som kommer og vil
arbeide i menigheter.

 8. Hvordan kan kirken styrke samisk og kvensk kirkeliv?

Bruke samisk språk i musikk og gudstejensteliv generelt. Invitere de som snakker
disse språkene til aktiv deltakelse i gudstjenester og møter. Lytte til deres behov og ønsker.

9. Hva kan gjøres for å øke engasjementet i det økumeniske arbeidet?

Invitere ledere fra andre trossamfunn til å tale i kirka eller på møter, gjerne
fellesmøter for menighetene. Felles ungdomsarbeid kan kanskje være en god måte å
få kontakt på tvers.

 

5. Ole Johan Rødvei

1. Hva er din motivasjon for å stille som kandidat til valg av bispedømmeråd/kirkemøte? Nevn noen av dine hjertesaker.

Brobygger mellom menigheten/menighetsrådene og bispedømmerådene

 2. Hva anser du som de viktigste utfordringene for Den norske kirke lokalt og nasjonalt i dag?

Kanskje kirken til en viss grad opptrer for politisk. Utmeldingstendensen i Den norske kirke.

 3. Hvordan ønsker du at kirka skal se ut i 2030?

Flere medlemmer.

 4. Den norske kirke skal være en evangelisk/luthersk folkekirke. Hvordan mener du at dette kan best ivaretas?

Ikke støte fra, men favne om

5. Bør kirken være tilbakeholden eller offensiv i allmenne samfunnsspørsmål, inkludert aktuelle politiske temaer?

Ja

 6. Hvordan kan kirken satse for å nå barn, ungdom og unge voksne enda bedre?

Delta i frivillig arbeid, medlemmer av menighetsråd søker seg til lag og foreninger. Deltar på dugnad.
Vær med i lokalsamfunnene, ikke bare i kirkens regi.

 8. Hvordan kan kirken styrke samisk og kvensk kirkeliv?

Søke seg til disse arenaene

6. Rolf Magne Hansen

1. Hva er din motivasjon for å stille som kandidat til valg av bispedømmeråd/kirkemøte? Nevn noen av dine hjertesaker.

Min motivasjon til å stille som kandidat til bispedømmeråd er ønske om en åpen folkekirke hvor alle kan føler seg heime. Enkeltmenneske skal være velkommen i kirka enten troen er sterk eller at man tvilende på kirkens budskap. Er opptatt at kirka er demokratisk, fremmer menneskeverd og motvirke diskriminering. De kirkelige handlinger må kunne utføres av begge kjønn.

 2. Hva anser du som de viktigste utfordringene for Den norske kirke lokalt og nasjonalt i dag?

Den viktigste utfordringen i Den norske kirke lokalt og nasjonalt i dag er å begrense nedgang i besøkstallet i gudstjenester. Kirkelige handlinger som barnedåp og konfirmasjon har over tid vist samme tendens. Det er også utfordring å motivere frivillige å gjøre en innsats i kirka.
Kirke og kirkelivet i nyhetsbilde er nærmest usynlig. I liten grad merker vi kirkens nærvær som premissleverandør i samfunnsdebatten. Selv om samfunnet er i endring så bør kirka bli mere synlig i det offentlige rom.

 3. Hvordan ønsker du at kirka skal se ut i 2030?

Jeg tenker at kirka om ti år bør bevege seg en i tydelig demokratisk retning. Folkekirka er rettet mot alle mennesker i sognet og den bør gi mulighet for deltakelse av ulike kulturer, og at gis rom for forskjellig fortolking av bibelen.
Likestilling i Den norske kirke bør bli tydelig slik at adgangen til prestetjenester i fremtiden kan utføres av begge kjønn over hele landet.

 4. Den norske kirke skal være en evangelisk/luthersk folkekirke. Hvordan mener du at dette kan best ivaretas?

Den norske kirke skal være en evangelisk / luthersk folkekirke hvor vi skal verne om skaperverket, menneskeverd og fred mellom menneskene. Kirka må nå ut med sitt budskap til alle mennesker. Vi må verne om likestilling og demokrati i kirken og motvirke diskriminering.

5. Bør kirken være tilbakeholden eller offensiv i allmenne samfunnsspørsmål, inkludert aktuelle politiske temaer?

Den norske kirke bør ikke sitte passiv når viktige samfunnsspørsmål er på dagsorden. Tilnærming til temaet bør være balansert , men likevel bør kirka ha en tydelig stemme i det offentlige rom.

 6. Hvordan kan kirken satse for å nå barn, ungdom og unge voksne enda bedre?

Det er viktig å fokusere på barn og ungdom i kirka. Stimulere foreldre og barn til å delta i ulike aktiviteter som kirka står for. Det kan listes opp tilbud som søndagskole, barneklubb, babysang og treffsted for ungdom og trosopplæring i alder 0 til 18 år. Som voksen vil engasjement i kirka i tidlig barn – og ungdomsår bli en naturlig inngangsport til kirkelig arbeid.

 7. Søkningen til kirkelig utdanning er dalende. Hvilke grunnleggende viktige tiltak ser du for deg kan bedre tilstrømningen til utdanningene og til økt rekruttering til ledige kirkelige stillinger?

Konfirmantene er en aktuell målgruppe som kan informeres om jobbmuligheter i kirkelig sektor. Kirka burde være mer synlig i sosiale medier om hvilke arbeidsmulighet som finns i kirka. Avgangsklassen i grunnskolen også en målgruppe som kan kontaktes.

 8. Hvordan kan kirken styrke samisk og kvensk kirkeliv?

Samisk og kvensk må kunne nyttes i kirka i de deler av landet hvor språket har hatt historisk nedslagsfelt. Aktiv bruk av den nye salmeboka i gudstjenester som har flere kvenske og samiske salmer. Skriftsteder I bibelen kan leses på samisk eller kvensk under gudstjenesten og så bli gjentatt på norsk.

9. Hva kan gjøres for å øke engasjementet i det økumeniske arbeidet?

Dersom sognet består av flere trossamfunn bør menighetsrådet opprette kontakt og samarbeid med disse samfunnene. Invitasjon til felles møteplasser eller avholde enkeltstående tverrkirkelige arrangementer.

7. Mette-Marit Sørem Granerud

1. Hva er din motivasjon for å stille som kandidat til valg av bispedømmeråd/kirkemøte? Nevn noen av dine hjertesaker.

Jeg er glad i kirka vår og alltid vært engasjert i arbeidet både internt og via organisasjoner knyttet til kirka. Jeg ønsker at kirka skal være tilstede der folk er i forskjellige livsfaser og med ulike behov. Kirka har et unikt budskap å formidle.

 2. Hva anser du som de viktigste utfordringene for Den norske kirke lokalt og nasjonalt i dag?

En viktig utfordring er de store teologiske forskjeller innad i kirken. Her er det viktig at en respekterer hverandres synspunkter og at det er rom for ulik teologi. En annen utfordring er å få folk til å engasjere seg, slik at de opplever at kirka og dets budskap spiller en viktig rolle i deres hverdagsliv. Nok personell og økonomiske rammer er viktig for å gjøre et godt arbeid både i by og på land.

 3. Hvordan ønsker du at kirka skal se ut i 2030?

Jeg ønsker at kirka skal være stappfull av unge mennesker som sier at de er der fordi kirka er deres åndelig hjem. Jeg ønsker at kirka i 2030 er en viktig arena for småbarnsfamilier og våre nye landsmenn. Jeg håper at det også er plass for oss som da er blitt de gamle. Jeg ønsker at kirka skal være et trygt og godt sted å være, hvor mennesker skal møte trosutfordringer, samtale om tro og tvil, og er åpen og tilstede i hverdagen.
Jeg ønsker at kirka i 2030 er et åndelig/trosmessig og sosialt fellesskap med rom for alle grupperinger og gjensidig respekt for ulike meninger.

 4. Den norske kirke skal være en evangelisk/luthersk folkekirke. Hvordan mener du at dette kan best ivaretas?

Kirka bygger på Bibelen og Luthers lære. Dette må komme frem i forkynnelse, sang/salmer og undervisning. Alternative møteformer og temakvelder/undervisning må få en større plass i kirka.

5. Bør kirken være tilbakeholden eller offensiv i allmenne samfunnsspørsmål, inkludert aktuelle politiske temaer?

Kirka må ha lov å engasjere seg i spørsmål som handler om menneskets verd, forvaltingsoppdraget, forurensing. Her er det mange etiske utfordringer som kommer i berøring med kirkas verdigrunnlag og dermed gir rom for engasjement for ta vare på hele mennesket.

 6. Hvordan kan kirken satse for å nå barn, ungdom og unge voksne enda bedre?

Her er det store utfordringer både i forhold til økonomi, personell og status. Dette er et spørsmål kirka må få svar på hos medlemmene sine. Kirka må fortsette å være tilstede i lokalsamfunnet og gjerne med åpningstider som er utover det som er vanlig i dag.

 7. Søkningen til kirkelig utdanning er dalende. Hvilke grunnleggende viktige tiltak ser du for deg kan bedre tilstrømningen til utdanningene og til økt rekruttering til ledige kirkelige stillinger?

Her er det mye arbeid å gjøre. Yrkesveiledning er viktig og her tror jeg at det er forbedringspotensialer. I tillegg kan kirka bidra som praksissted for unge og delta i lærlingeordninger. Det bør være stillinger nok slik at en ikke er alene ansatt på små steder.

 8. Hvordan kan kirken styrke samisk og kvensk kirkeliv?

I områder hvor samisk og kvensk har røtter er det viktig å ha en naturlig bruk av dette i gudstjenesten i form av liturgi og salmer. Tolking kan være et alternativ i en del sammenhenger. Trosopplæring på samisk og kvensk kan styrkes. Kirka kan være med å støtte opp arrangementer hvor nettopp styrking av dette er målet.

9. Hva kan gjøres for å øke engasjementet i det økumeniske arbeidet?

Økumenisk arbeid må foregå på ulike nivåer, både internasjonalt, nasjonalt og lokalt. Lokalt tror jeg det er for lite kunnskap om det internasjonale økumeniske arbeidet kirka er med i. En større bevissthet om dette vil kunne skape et større lokalt økumenisk engasjement. En annen utfordring på lokalplan er at ikke alle vil samarbeide med DNK i dag.

8. Hans Mathias Ellingsen

1. Hva er din motivasjon for å stille som kandidat til valg av bispedømmeråd/kirkemøte? Nevn noen av dine hjertesaker.

Bidra til å utvikle kirka til en moderne folkekirke hvor man fortsatt tar vare på
tradisjonene.
Ønsker å arbeide for at kirka blir mere benyttet.
Ruste opp kirkegårdene.

 2. Hva anser du som de viktigste utfordringene for Den norske kirke lokalt og nasjonalt i dag?

Nasjonalt – at kirka og stat er delt, spesielt i f.h.til det økonomiske og det administrative aspekt.
Lokalt – få folk til å benytte kirka mere, også til “utradisjonelle” aktiviteter. At kirka blir en naturlig del av dagliglivet til “folk flest”

 3. Hvordan ønsker du at kirka skal se ut i 2030?

En moderne aktiv kirke, med forankring i det tradisjonelle som er nedarvet i den
evangeliske/lutherske tro.

 4. Den norske kirke skal være en evangelisk/luthersk folkekirke. Hvordan mener du at dette kan best ivaretas?

Ivareta og informere om den lutherske tro og lære.
Ta imot alle som måtte søke til kirka, uansett hvilken tro/religion de har.
Være inkluderende og lyttende til de som søker og er usikker i sin tro.

5. Bør kirken være tilbakeholden eller offensiv i allmenne samfunnsspørsmål, inkludert aktuelle politiske temaer?

“BÅde og”. Man må engasjere seg i de allmenne samfunnsspørsmål.
Politikk er en del av vår hverdag. Man kan “følge med” og engasjere seg, men
kirka skal ikke drive med partipolitisk arbeid.

 6. Hvordan kan kirken satse for å nå barn, ungdom og unge voksne enda bedre?

Ved bl.annet ha mere lek og munterhet i kirka. Satse på og legge til rette for
både tradisjonelle og utradisjonelle sang og musikkopplevelser. Legge til rette for at
barnehager og skoler ønsker å besøke kirka og å delta i diverse aktiviteter i kirkens
regi. Ta de kirkelige aktiviteter mere ut i samfunnet, f.eks utendørs-gudstjeneste,
besøk i barnehager og skoler, besøk på arbeidsplasser og institusjoner.
Dette for at kirka og folk skal få et naturlig bånd, slik at kirka blir en del av dagliglivet
til folk flest.

 7. Søkningen til kirkelig utdanning er dalende. Hvilke grunnleggende viktige tiltak ser du for deg kan bedre tilstrømningen til utdanningene og til økt rekruttering til ledige kirkelige stillinger?

Gjenninnta kristendomsundervisningen i barneskolen, slik at barna blir bedre kjent
med kristendommens holdninger og verdier.

Ha utdanningsløp som bygger på moduler og kan utvikles i forskjellige retninger.
Sørge for at arbeidsvilkår og lønnsnivå er attraktive.

 8. Hvordan kan kirken styrke samisk og kvensk kirkeliv?

Tilrettelegge i det samiske/kvenske miljø slik at utdanningen innen kirken blir attraktiv.
Tilrettelegge slik at språket ikke er et hinder for å kunne ta utdanning innen kirka.
Studiemateriell må være forståelig.

9. Hva kan gjøres for å øke engasjementet i det økumeniske arbeidet?

Invitere og inkludere andre kristne menigheter til fellesmøter og
aktiviteter av ulike slag.

 

9. Sigrid Karine Paulsen

1. Hva er din motivasjon for å stille som kandidat til valg av bispedømmeråd/kirkemøte? Nevn noen av dine hjertesaker.

a) Jeg har et stort hjerte for fred mellom kirkemedlemmer som har forskjellige syn i avgjørende teologiske spørsmål. b) Målet om å vekke og nære det kristelige liv og fremme samarbeid innad i kirken er noe som engasjerer meg, fordi kristent fellesskap og tillit til Gud betyr veldig mye i hverdagen min. c) Jeg mener at det er avgjørende for mangfoldet at det er noen som framsnakker konservative standpunkter i rådet.

 2. Hva anser du som de viktigste utfordringene for Den norske kirke lokalt og nasjonalt i dag?

1. Hvordan man kan gjøre kjent Guds vilje med menneskene i en kirke der man ønsker å samle mennesker med stor bredde i hva som er viktig for deres tro og liv. 2. Hvordan man kan fremme samisk kirkeliv, da folk – ofte ubevisst – preges av holdninger og følelser fra forskningstiden. 3. Hvordan man praktisk bør organisere kirken når den skal bli stadig mer uavhengig av staten.

 3. Hvordan ønsker du at kirka skal se ut i 2030?

Tenk deg en kirke som anerkjenner at mennesker er utilstrekkelige, inkludert seg selv. En kirke som har ulike faste treffpunkter, alt etter hvor man er i livet, og om man trenger veiledning, ønsker å dele åndelige opplevelser og erfaringer, eller bare vil være sammen med andre som også er interessert i Gud. En kirke som påminner alvorlig om alt vi påvirker gjennom måten vi lever våre liv på. Fordi kirken har hjerte for alt som lever. Fordi Skaperen elsker det skapte, og særlig mennesket – for han lot Jesus lide for oss, for at vi skal kunne ha fortrolig fellesskap med Gud.

 4. Den norske kirke skal være en evangelisk/luthersk folkekirke. Hvordan mener du at dette kan best ivaretas?

Det er viktig at en folkekirke søker å inkludere og organisere kirkens aktiviteter for mennesker innafor både liberal og konservativ kristendomsforståelse, samt de som ikke har landet på én bestemt versjon av hva det er å være kristen.

5. Bør kirken være tilbakeholden eller offensiv i allmenne samfunnsspørsmål, inkludert aktuelle politiske temaer?

Kirken bør engasjere seg i og uttale seg om samfunnsspørsmål i den grad det kan bidra til Guds rikes utbredelse.

 6. Hvordan kan kirken satse for å nå barn, ungdom og unge voksne enda bedre?

Ved å vise hvem Jesus Kristus er, hva han vil med oss og hvordan man kan leve med ham. Dette er kjernen, og rundt den er sosiale relasjoner, rom for undring, tvil og tro, samt engasjement for andre mennesker og resten av naturen.

 7. Søkningen til kirkelig utdanning er dalende. Hvilke grunnleggende viktige tiltak ser du for deg kan bedre tilstrømningen til utdanningene og til økt rekruttering til ledige kirkelige stillinger?

Den norske kirke trenger å være tydeligere på hva den er. Hva er meningen med kirken? Hva kan man forvente? Hvordan kan det å delta i gudstjenester og andre kirkelige arrangement forandre folks liv? For meg er kirken og læstadiansk forsamling på hver sin måte fristeder fra uro og press, steder for å finne svar og hente ny kraft.

 8. Hvordan kan kirken styrke samisk og kvensk kirkeliv?

For å skape større rom for det samiske og kvenske er det viktig med kunnskap om: 1. Hvordan fornorskningsprosessen fortsatt sitter i holdninger vi har i dag, 2. På hvilken måte flerspråklighet kan være en berikelse og ikke trenger å være en trussel. 3. Hvordan man kan åpne for, etterspørre ønske om og inkludere samisk og kvensk i gudstjenester, kirkelige handlinger, trosopplæring og diakoni.

9. Hva kan gjøres for å øke engasjementet i det økumeniske arbeidet?

Min erfaring med økumenisk arbeid er fra Taizé-gudstjenester og forskjellige kor. Fadervår og velsignelsen er noe som i hovedsak er felles. Det går fint å be fadervår på flere språk og fra ulike bibeloversettelser samtidig. Med lesning fra Bibelen på flere språk og uten en fortolkende preken, kan de som kommer høre Guds Ord uten at én bestemt forståelse legges frem. Salmene fra Taizé i Frankrike har korte tekster som gjentas mange ganger, de fleste med tekster mer eller mindre direkte fra Bibelen. Å synge salmer som alle oppriktig synger med på, kan være sterkt forenende.

 

10. Erlend Welander

1. Hva er din motivasjon for å stille som kandidat til valg av bispedømmeråd/kirkemøte? Nevn noen av dine hjertesaker.

Jeg liker å engasjere meg i kirkens liv på mange området. Jeg har i mange år vært aktiv i menighetsrådet. Jeg er frivillig i menigheten og deltar i gudstjenesten med alt fra klokkertjeneste, tekstlesning, medliturg, nattverdsmedhjelper til kirkevert. Høsten 2018 startet menigheten opp med bibelundervisning for voksne og det er spennende å få lov til å være en av lærerne på dette tiltaket.
Jeg er opptatt av og ivrer for at menighetsrådet skal bidra til menighetsbygging. For meg skjer dette både gjennom et aktivt og gjennomtenkt gudstjenesteliv, gjennom undervisning for både barn og unge, men også for de voksne og gjennom ulike diakonale tiltak. Uansett hva vi som kirke driver med er det viktig for meg at vi fremstår som ekte i vårt engasjement. Vi skal bidra til at de som søker kirken føler seg velkommen og føler et eierskap til sin kirke og de ulike aktivitetene vi tilbyr. Som bispedømmeråd og kirkemøte bidrar vi med tilrettelegging av forhold for denne aktiviteten i menighetene.

 2. Hva anser du som de viktigste utfordringene for Den norske kirke lokalt og nasjonalt i dag?

I dagens samfunn er dette er viktig, men også vanskelig spørsmål å svare på.
Som samfunn og kirke opplever vi trender som preger det religiøse liv. Det er mange av disse forholdene i samfunnet som kan endres og ting kan gå i ulike retninger. Utvikling og svingningene skjer fort i dagens digitale samfunn, mens trendene ikke nødvendigvis er nye. Vi snakker da om trender som sekularisering, individualisering, pluralisering, medialisering, polarisering, politisering, globalisering og sakralisering for å nevne noen.

Hvordan skal vi som kirke forholde oss til alle disse påvirkningene? Kan vi være mer proaktive? Jeg tror vi kan med fordel være mer fremoverlent. Kirkens arbeid kan gjøre en forskjell og det er mulig å påvirke utviklingen. I de mange ulike kirkene ser vi allerede i dag at det er lokale variasjoner. Ikke alle piler peker nedover, ritualer og diakoni er viktige kontaktpunkter mellom kirke og folk.
Både lokalt og nasjonalt mener jeg vi da som kirke skal jobbe med å ivareta vårt oppdrag – vår misjon – ved å velge å spille en offensiv rolle i møte med trosmangfoldet i dagens samfunn. Kirken er en fortsettelse av den inkarnasjon som begynte i og med Jesu komme, da kan vi ikke velge tilbaketrekning som strategi. Det å ta ansvar og spille en samfunnsmessig rolle hører til kjernen av å være kirke. Noen ganger skjer dette i opposisjon til politiske krefter og vedtak. Andre ganger blir kirken en viktig støttespiller. I møte med mangfoldet, bør det siste være tilfelle.
I møtet med mangfoldet tror jeg det er viktig at vi funderer vår samfunnsrolle som kirke på en dialogisk teologi. Utgangspunktet mitt er da at vi tenker livsynsåpenhet fremfor livssynsnøytralitet. I det livssynsnøytrale samfunnet legger man i prinsippet sin egen tro til side før man trer inn i offentligheten. I det livssynsåpne samfunn bygger tros- og livssynssamfunnene sitt samfunnsengasjement på eget trosgrunnlag, i respekt for betydningen av forskjellighet. Det åpner et rom for tros- og livssynssamfunnene, og ikke minst for Den norske kirke. Det å velge den offensive samfunnsrollen er å velge å gå inn i dette mulighetsrommet.

 3. Hvordan ønsker du at kirka skal se ut i 2030?

Jeg ønsker først og fremst at vi som kirke våger å ta grep som gjør at utvikling skjer. Jeg ønsker at vi som kirke skal ha en viktig og vital funksjon i og for neste generasjon. Skal vi få til dette må vi våge å engasjere de unge som både er en del av dagens kirke, men som også er kirkens fremtid.

 4. Den norske kirke skal være en evangelisk/luthersk folkekirke. Hvordan mener du at dette kan best ivaretas?

I min forståelse tenker jeg at «folkekirke» betegner en samfunnstilvendt kirke med «lave terskler» og «stor takhøyde», «åpen og inkluderende», som er åpen og tilgjengelig for alle.
For meg er det samtidig viktig å være en motvekt i samfunnet. Vi skal både lytte og være i dialog. Jeg tror vi best ivaretar dette gjennom en tradisjonell forståelse av folkekirken, der vi legger vekt på kirkens rolle og muligheter som tradisjonsbærer i samband med for eksempel dåp, konfirmasjon, bryllup, begravelse eller årets høytider, det vil si i de sammenhenger der allmenheten tradisjonelt mest etterspør kirkens medvirkning.

5. Bør kirken være tilbakeholden eller offensiv i allmenne samfunnsspørsmål, inkludert aktuelle politiske temaer?

Kirken har hatt og har fortsatt en viktig rolle. Vi skal for eksempel være til stede i alle lokalsamfunn og vi som kirke gjør en innsats for å bidra til gode og trygge lokalsamfunn. Vi skal som kirke også våge å være en motvekt og tydelig aktør i dagens samfunnsspørsmål.

 6. Hvordan kan kirken satse for å nå barn, ungdom og unge voksne enda bedre?

Først og fremst gjennom aktiv lytting og dialog. Den unge generasjonen er ikke bare fremtidens kirke, men også en svært viktig del av dagens kirke. Skal denne generasjonen ha et ønske om å fortsatt tilhøre kirken må de oppleve å bli tatt på alvor.

 7. Søkningen til kirkelig utdanning er dalende. Hvilke grunnleggende viktige tiltak ser du for deg kan bedre tilstrømningen til utdanningene og til økt rekruttering til ledige kirkelige stillinger?

Her må det tenkes og jobbes tverrfaglig for å skape et godt grunnlag for rekruttering. Arbeidsgiver (bispedømmeråd og fellesråd), fagforening, menighetsråd, organisasjoner og studiesteder må legge til rette for denne utviklingen. Det er flott å jobbe i kirken og flere må få oppdage den muligheten

 8. Hvordan kan kirken styrke samisk og kvensk kirkeliv?

Først og fremst tror jeg dette skjer ved å styrke det kirkelige demokratiet for disse gruppene. Samtidig er det viktig å understreke at dette ikke bare handler om samer, men også om å gjøre samisk kirkeliv til en mer selvfølgelig del av Den norske kirkes felles identitet.

9. Hva kan gjøres for å øke engasjementet i det økumeniske arbeidet?

For å starte med et sitat av Henry Ford: «Å komme sammen, er begynnelsen. Å holde sammen, er framskritt. Å arbeide sammen, er suksess.»
Økumenikk er i utgangspunktet de kristne kirkenes arbeid for å gjøre synlig enheten mellom kristne. Det skjer gjennom felles gudstjenester, samtaler og gjennom samarbeid om kirkens ansvar i verden gjennom misjon og diakoni.
For å øke engasjementet mener jeg det er viktig at vi fokuserer på hvilken trygghet og verdi som ligger i å arbeide sammen. Vi lever i en verden som mange opplever som usikker. Det er nok å nevne stikkord som terrorhandlinger, flyktningsituasjonen, klimakrisen og økende oppslutning om høyrepopulistiske partier i Europa. Et ikke uvanlig spørsmål som da kommer opp er: Beveger vi oss i retning av mer frykt for hverandre, isolasjon og strengere grenser i en tid der vi trenger det motsatte, nemlig internasjonalt samarbeid og en større opplevelse av å være én menneskehet?
Økumenikk er viktig fordi det er en motkraft til alle disse andre verdiene som er på fremmarsj: Egoisme, nasjonalisme, polarisering, kontroll og kortsiktige interesser – ofte målbåret i hatspråk og en oss mot dem-retorikk som spiller på frykt. Vi fortsetter å bygge murer, men vi trenger det motsatte, broer. Vi trenger å styrke vår opplevelse av å være én menneskehet som deler én verden.

11. Oddgeir Sølvfæstersen

1. Hva er din motivasjon for å stille som kandidat til valg av bispedømmeråd/kirkemøte? Nevn noen av dine hjertesaker.

Den norske kirke bør være en folkekirke som følger og er relevant for medlemmene gjennom hele livet. Barn som er døpt må bli lært dem opp i den kristne tro og kulturarv, ungdom må få en hjelp til å ta vare på sin tro ved inngangen til det voksne livet, og videre gjennom livet må kirken være et åndelig fellesskap for alle mennesker, og gi et tilbud til dem, både i hverdagen på søndager og ved livets store hendelser. Min motivasjon for stille til valg til bispedømmeråd/kirkeråd er å jobbe for dette.

 2. Hva anser du som de viktigste utfordringene for Den norske kirke lokalt og nasjonalt i dag?

Det norske samfunnet blir stadig mer sekularisert, men det er viktig at kirken evner å formidle at evangeliet er like relevant nå som for 2000 år siden, spesielt ovenfor barn og ungdom. Dersom ikke kirken evner dette, mister den sin relevans for det enkelte menneske, noe som igjen vil få konsekvenser for engasjementet i lokale menigheter og Den norske kirke blir bestående med et stort antall passive medlemmer.
Hvordan ønsker du at kirka skal se ut i 2030?
Jeg ønsker at kirka skal være et åndelig fellesskap, hvor både barn, ungdom og voksne har tilhørighet. Det betyr at kirka ikke bare er en plass hvor viktige milepæler som dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelse blir markert, men at kirka også har en plass i hverdagslivet til mennesker, f.eks. ved deltakelse på trosopplæringstiltak og gudstjenester gjennom hele året.

 3. Hvordan ønsker du at kirka skal se ut i 2030?

Jeg ønsker at kirka skal være et åndelig fellesskap, hvor både barn, ungdom og voksne har tilhørighet. Det betyr at kirka ikke bare er en plass hvor viktige milepæler som dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelse blir markert, men at kirka også har en plass i hverdagslivet til mennesker, f.eks. ved deltakelse på trosopplæringstiltak og gudstjenester gjennom hele året.

 4. Den norske kirke skal være en evangelisk/luthersk folkekirke. Hvordan mener du at dette kan best ivaretas?

Den evangelisk/lutherske folkekirken bør utvikles og fornyes i tråd med samfunnsutviklingen, slik at den er relevant i vår samtid, men samtidig beholder sin forankring i den evangelisk/lutherske teologien.

5. Bør kirken være tilbakeholden eller offensiv i allmenne samfunnsspørsmål, inkludert aktuelle politiske temaer?

Kirken bør være samlende på tvers av ulike standpunkt i allmenne samfunnsspørsmål og aktuelle politiske temaer. Jeg mener kirken ikke skal være en politisk aktør, men fokusere på å forkynne og utbre evangeliet.

 6. Hvordan kan kirken satse for å nå barn, ungdom og unge voksne enda bedre?

Det er viktig at kirken har et godt tilbud om trosopplæring til barn og unge, slik at disse får et personlig forhold til evangeliet, og ser at det er relevant for dem i deres liv. Kirken må vise hvilke verdier og særpreg som skiller den fra andre tilbud de unge eksponeres for. Dersom kirken ikke lykkes med dette, blir det vanskelig å beholde dem som aktive medlemmer.

 7. Søkningen til kirkelig utdanning er dalende. Hvilke grunnleggende viktige tiltak ser du for deg kan bedre tilstrømningen til utdanningene og til økt rekruttering til ledige kirkelige stillinger?

For å gjøre det lettere å rekruttere medarbeidere til kirken i fremtiden bør det jobbes målrettet for å vekke et personlig engasjement hos ungdom som allerede er aktive medlemmer i kirken, slik at de ønsker å jobbe der, enten med forkynnelse eller i andre roller. Videre er det viktig å jobbe for at kirken er relevant i medlemmenes liv, slik at jobbene i kirken har høy status og oppleves som meningsfull.

 8. Hvordan kan kirken styrke samisk og kvensk kirkeliv?

Samisk og kvensk kirkeliv bør være en integrert del av det ordinære kirkelivet på de stedene hvor dette er aktuelt, f.eks. i trosopplæring, gudstjenester, diakoni og øvrige tilbud. Ved å integrere det samiske og kvenske på lik linje med ikke-samisk og ikke-kvensk kan unaturlige skiller i språk og kultur viskes ut, og kirkelivet bestå av et større og styrket mangfold.

9. Hva kan gjøres for å øke engasjementet i det økumeniske arbeidet?

Ved å vise hvordan det kristne fellesskapet er grenseløst og hvilke felles utfordringer kristne står ovenfor kan engasjementet for det økumeniske arbeidet økes.

 

12. Tone Edwards

1. Hva er din motivasjon for å stille som kandidat til valg av bispedømmeråd/kirkemøte? Nevn noen av dine hjertesaker.

Har sittet i menighetsråd og fellesnemd i siste periode, finner arbeidet interessant og lærerikt. Hjertesaken min er bevaring av gamle kirkebygg.

 2. Hva anser du som de viktigste utfordringene for Den norske kirke lokalt og nasjonalt i dag?

De viktigste utfordringer for kirka i dag er å finne en form på aktiviteter i kirka som gjør at flere finner veien dit. Lokalt kan man også si at økonomi er en viktig utfordring.

 3. Hvordan ønsker du at kirka skal se ut i 2030?

Ønske bredere spekter blant de som går i kirka. Vil gjerne se flere familier der.

 4. Den norske kirke skal være en evangelisk/luthersk folkekirke. Hvordan mener du at dette kan best ivaretas?

Ved å få flere aktiviteter og nettverk vil man bedre sikre tilhørighet og samhold.

5. Bør kirken være tilbakeholden eller offensiv i allmenne samfunnsspørsmål, inkludert aktuelle politiske temaer?

Kirken bør engasjere seg i politikk, særlig i miljøspørsmål og i flyktningepolitikk.

 6. Hvordan kan kirken satse for å nå barn, ungdom og unge voksne enda bedre?

Ved å sørge for gudstjenester og aktiviteter tilpasset barn. Vi må gi rom til barna slik at de vil trives i kirka.

 7. Søkningen til kirkelig utdanning er dalende. Hvilke grunnleggende viktige tiltak ser du for deg kan bedre tilstrømningen til utdanningene og til økt rekruttering til ledige kirkelige stillinger?

Må være mer aktive for å rekruttere,samt få lokke med gode jobbmuligheter. Lønn er også en motivasjonsfaktor.

 8. Hvordan kan kirken styrke samisk og kvensk kirkeliv?

Flere gudstjenester bør ha samisk /kvensk innhold. Kanskje man kan treffe flere ved å arrangere gudstjenester f eks ute eller på andre steder enn i kirka.

9. Hva kan gjøres for å øke engasjementet i det økumeniske arbeidet?

Mer oppsøkende virksomhet bl a med lokale grupper som arbeider med bla minoritets grupper, invitere særskilt andre organisasjoner og søke samarbeid for å fremme dialog.

 

13. Ole Kvien Vorhaug

1. Hva er din motivasjon for å stille som kandidat til valg av bispedømmeråd/kirkemøte? Nevn noen av dine hjertesaker.

Arbeide mot ungdommen, vi har behov for å møte dem mer på deres premisser. Vi har mye flott ungdom men jeg føler at det er litt utfordrende å konkurere med alle tilbudene de unge har i dag.
Det er viktig at vi står fram med kirkens budskap, spesielt ovenfor andre religioner. Vi må bygge broer mellom de enkelte religioner.

 2. Hva anser du som de viktigste utfordringene for Den norske kirke lokalt og nasjonalt i dag?

Utfordringer for oss er det presset som er mot kirka fra storsamfunnet og dette er godtatt av storting og regjering. Det er beklageligvis politiske krefter som arbeider svært kraftig mot vår tro . Jeg mener at humanetikere er en del av det som aktivt bekjemper oss. Det flerkulturelle miljø er en stor utfordring for å finne felles plattform for forståelse mellom våre nye landsmenn og oss.

 3. Hvordan ønsker du at kirka skal se ut i 2030?

Mitt ønske for kirka vår i 2030 er at vi utvikler oss sammen med resten av samfunnet i en positiv kristenhuman retning , og vi får tilbake respekten for hverandre

 4. Den norske kirke skal være en evangelisk/luthersk folkekirke. Hvordan mener du at dette kan best ivaretas?

Vi må ikke tvile på vårt fundament i vår tro.

5. Bør kirken være tilbakeholden eller offensiv i allmenne samfunnsspørsmål, inkludert aktuelle politiske temaer?

Dagens kirke må tørre å stå fram med dagsaktuelle problemstillinger, også tørre å fronte politiske avgjørelser som berører kirka.

 6. Hvordan kan kirken satse for å nå barn, ungdom og unge voksne enda bedre?

Vi må møte de unge på deres banehalvdel, være villig til å lytte og ta diskusjoner med dem på en saklig måte.

 7. Søkningen til kirkelig utdanning er dalende. Hvilke grunnleggende viktige tiltak ser du for deg kan bedre tilstrømningen til utdanningene og til økt rekruttering til ledige kirkelige stillinger?

Dette er ei stor utfordring som har flere sider, bl. a. god privatøkonomi som gjør at vi er oss selv nok.

 8. Hvordan kan kirken styrke samisk og kvensk kirkeliv?

Dette er et tema som jeg ikke har bakgrunn i.

9. Hva kan gjøres for å øke engasjementet i det økumeniske arbeidet?

Større innsyn for hverandres religionsforståelse.

 

14. Silje Bjørkås Henriksen

1. Hva er din motivasjon for å stille som kandidat til valg av bispedømmeråd/kirkemøte? Nevn noen av dine hjertesaker.

Min motivasjon for å stille som kandidat til valg av bispedømmeråd/kirkemøte er at jeg ønsker å jobbe med flere saker som omhandler DNK, på et bredere plan. For mens vi i NHUR jobber med ungdomsdemokratiet i kirka, vil jeg jobbe med flere saker og kanskje ha flere mulighet til det. Jeg har vel egentlig ikke noen store hjertesaker, men brenner for ungdommen i kirka, tilbud for alle, kirka på småplasser og det samiske og kvenske kirkelivet skal opprettholdes.

 2. Hva anser du som de viktigste utfordringene for Den norske kirke lokalt og nasjonalt i dag?

Den viktigste utfordringen for Den norske kirke lokalt og nasjonalt i dag, anser jeg til å være uklarhet i lærespørsmål. Det vil si at hvis man som enkeltindivid kommer med spørsmål som menigheten er uenig i, bør kirka kunne ta et tydelig standpunkt til spørsmålet, men bare så lenge det står noe i bibelen om det.

 3. Hvordan ønsker du at kirka skal se ut i 2030?

Mine ønsker for hvordan den norske kirke skal se ut i 2030, er en kirke hvor alle sammen kan gå, hvor det er tilbud i alle alder i flere skalaer og hvor ikke troende kan gå for å søke svar og nærhet.

 4. Den norske kirke skal være en evangelisk/luthersk folkekirke. Hvordan mener du at dette kan best ivaretas?

For at Den norske kirke best skal kunne ivareta å være en evangelisk/luthersk folkekirke bør man utdanne eller kurse menighetsråd og kirkeråd i luthersk bekjennelsesskrifter. Grunnen til at man bør fokusere på Menighetsråd og Kirkeråd er fordi det er de som i praksis styrer Den norske kirke og hvis det er ufaglærte som styrer, så styres det på ingen grunnlag. Derfor bør menighetsråd og kirkeråd ha noen form for utdanning for å styre på en korrekt måte med grunnlag bak alt.

5. Bør kirken være tilbakeholden eller offensiv i allmenne samfunnsspørsmål, inkludert aktuelle politiske temaer?

Jeg syns kirken bør ta et felles standpunkt i alle de forskjellige allmenne samfunnsspørsmål, slik at uansett hvem som spør, vil man kunne få et likt svar fra alle på den kirkelige holdet.

 6. Hvordan kan kirken satse for å nå barn, ungdom og unge voksne enda bedre?

Det er flere måter den Norske kirke kan satse på for å nå barn, ungdom og unge voksne enda bedre. En av måtene for å nå ungdom etter konfirmasjonsalderen er å ha tilbud som gjelder dem. Da tenker jeg ikke på MILK og UGLE, men andre tilbud som kan brukes i hele landet, både på store og små plasser. Jeg vet veldig godt at det finnes mange tilbud allerede, men det er rett og slett fordi at jeg har kunnskap om det. Derfor er en annen måte å satse på barn, ungdom og unge voksne og bruke reklame for de forskjellige tilbudene som finnes. Her er et godt eksempel å bruke sosiale medier som Facebook, Twitter og Instagram for å nå ut. For det er nemlig sånn at du gjør lite med gode tilbud, hvis ingen vet om de gode tilbudene. Jeg syns egentlig at det satses veldig godt på barn, så der har jeg ingenting å komme med.

 7. Søkningen til kirkelig utdanning er dalende. Hvilke grunnleggende viktige tiltak ser du for deg kan bedre tilstrømningen til utdanningene og til økt rekruttering til ledige kirkelige stillinger?

Etter å ha sett på beskrivelsen av teologi bachelor i Tromsø, på UiT sine sider, mener jeg at man må sørge for at språket til beskrivelsen av utdanningen forandres. Det er skikkelig rart språk og mye som kunne vært endret på for å gjøre utdanningsbeskrivelsen mye mer attraktiv. Andre måter som kan gjøres som tiltak er blant annet disse:
– I dag finns det mulighet for stipend til kirkelig utdanning, men dette er noe som definitivt kan utvides og gjerne gi flere bonuser for de som søker, slik man har på lærerutdanningen. Når man er ferdig utdannet som lærer, vil man med noen visse betingelser få avskrevet mellom 50 000 – 100 000 på studielånet ditt, noe som kommer veldig godt med og gjør at flere velger lærerutdanningen. Det at vi i tillegg får avskrevet så mye med visse betingelser, gjorde i alle fall lærerutdanningen enda mer attraktiv for min del.

– For øyeblikket finns det en del informasjon om studiene og de forskjellige kirkelige stillingene som finns i Norge, men bare hvis man leter godt nok. Derfor trur jeg at et tiltak kan være å gjøre det enklere å skaffe informasjon – at det er lett tilgjengelig. I tillegg kan man bruke studenter på studiet eller tidligere studenter for å dra ut på VGS for å rekruttere til studiene, for det er mye mer spennende å høre fra en som er opp i det og kanskje bare noen år eldre enn deg selv, enn hva det er å høre fra en som er på vei ut i pensjon. Det samme gjelder for de som går siste år på studiene, da er det muligheter for at kirkelig personell drar ut for å rekruttere til de stillingene som finns og for å fortelle om hva de syns/tenker og liker/ikke liker fra stillingen.
– Bedre muligheter og avtaler for utveksling. Her oppe i nord ser jeg veldig godt at UiT har generelt dårlige utvekslingsmuligheter, du kommer deg bare til Grønland, ellers er de fleste av utvekslingsmulighetene i Norden eller Latvia. Dette bør det gjøres noe med. Her kan man se til Menighetsfakultet i Oslo som har veldig gode avtaler med for eksempel paveinstituttet, som gjør at man kan dra på utveksling både i Amerika og Asia.

 8. Hvordan kan kirken styrke samisk og kvensk kirkeliv?

Her i byen, spesielt i domkirken når Biskop Olav har gudstjenesten syns jeg han er veldig flink til å styrke samisk og kvensk kirkeliv. Dette har han gjort veldig godt med at han lyser velsignelsen, tar deler av fader vår og har deler av salmer, på samisk og kvensk. Bare det lille han gjør, gjør at han styrker samisk og kvensk kirkeliv i allefall i mine øyne. Det å legge enkelte ting i gudstjenesten over på samisk eller kvensk, der det kan gjøres er en måte å styrke det samiske og kvenske på. Hvis man ikke kan eller har muligheten til å lære seg litt samisk eller kvensk, er det fullt mulig å bruke lokale som kan en av de to språkene. Da kan man gå til de å spørre om det har lyst til å være medliturg i gudstjenesten. Der de kan bidra med joik, velsignelsen, synge salmer, fortelle deler av tekstene som leses på samisk/kvensk, det er rett og slett uendelig. Bruker man i tillegg yngre, kan det være at man får et mer ungdommelig preg i gudstjenesten, og da være med på å dra ungdom inn i kirken.

9. Hva kan gjøres for å øke engasjementet i det økumeniske arbeidet?

Økumenikk betyr rett og slett samarbeid på tvers av forskjellige trosretninger, men dessverre vet jeg ikke så veldig mye om økumenikk som jeg ønsker. Jeg har en måte å kunne øke engasjement i det økumeniske arbeidet, det handler om at når det er arrangement som for eksempel årstaler, er det fullstendig mulighet for å invitere de forskjellige trosretningene for å bidra til arrangementet. Et godt eksempel er under årstalen til Biskop Olav i domkirken i år som hadde et økumenisk preg. Der hadde han invitert Biskop Berislav fra Tromsø stift i den katolske kirke og Pastor Guri fra Tromsøkirka OKS, som begge gav respons på Olavs tale.

15. Hanne Karin Vang

1. Hva er din motivasjon for å stille som kandidat til valg av bispedømmeråd/kirkemøte? Nevn noen av dine hjertesaker.

«Kirken den er et gammelt hus» står det i en salme, og har hatt sin plass i det norske samfunn gjennom mange generasjoner. Utviklingen og endringene i samfunnet har skjedd og skjer kontinuerlig, noe som gjør at vi i dag er en nasjon med velstand og gode vilkår innen mange områder. Selv om landet vårt fremstår som vellykket og funksjonelt vet vi at mange familier og enkeltpersoner har vanskelige kår med dårlig økonomi og dårlige nettverk. Dette gir ekstra utfordringer når samfunnet fremstår som om alle er lykkelig og at alt fungerer godt. Kirken med dens grunnlag og funksjon har representert en stabilitet som har vært tilstede under alle skiftninger. Dette gjør at kirke og menighet har en stor oppgave å være tilstede som en arena med forutsigbarhet, tilgjengelighet og fellesskap. Kirkens budskap er et fundament som består av stabilitet, trygghet og omsorg og dette må fortsatt ha sin plass i vårt samfunn. Mine hjertesaker er at vi med utgangspunkt i budskapet skal være en arena hvor mennesker blir møtt i alle livssituasjoner med kjærlighet, omsorg og forståelse ut fra den situasjon de er i.

 2. Hva anser du som de viktigste utfordringene for Den norske kirke lokalt og nasjonalt i dag?

Nær historie viser at kirken fortsatt har en sentral plass i folket og samfunnet når voldsomme hendelser ryster landet. En av utfordringene som jeg anser som viktig fremover er å synliggjøre kirkens budskap og verdigrunnlag som positive ressurser i møte med de daglige utfordringer som livet bringer med seg. Dette gir en struktur som skaper forutsigbarhet og trygghet og som gir retning på livsvandringen. I fortsettelsen blir det viktig, både lokalt og nasjonalt, at kirken tilrettelegger og organiserer arbeidet slik at den når folket der de er. Kirkens arbeid må bære preg av en tro på at dens tilgjengelighet og funksjon er viktig for befolkningen.

 3. Hvordan ønsker du at kirka skal se ut i 2030?

Jeg ønsker at kirken skal være forkynnende i sitt vesen og at den gjennom dette viser sin åpenhet og inkluderende holdning i praksis. Det vil fortsatt være viktig å se enkeltmennesker med den unike verdi de har og gi bekreftelse på dette.

 4. Den norske kirke skal være en evangelisk/luthersk folkekirke. Hvordan mener du at dette kan best ivaretas?

Med utgangspunkt i DNK bibelsyn må bl.a ordninger, liturgi og arbeidet i sin helhet ta utgangspunkt i grunnlaget som kirken tufter sin tjeneste på. Balansekunsten mellom oppgavene må kunne romme det mangfoldige samfunnet vi lever i og gjennom dette vise hvordan kirkens verdier blir til berikelse og støtte i livsvandringen. Kirkens oppgave som formidler og skaper av gode arenaer og relasjoner må synliggjøre for mennesker at dette er viktig å være en del av. Forkynnelse og felleskap må skape sult i mennesker slik at livet leves med et dypere utgangspunkt.

5. Bør kirken være tilbakeholden eller offensiv i allmenne samfunnsspørsmål, inkludert aktuelle politiske temaer?

Kirkens verdigrunnlag og fundament gir forpliktelse til at vi har et ansvar i fht skaperverket med alt som det tilhører, her også menneske. Norge som nasjon har gjennom sin velstand mulighet til å bidra overfor land som ikke har samme gode forutsetning som vi. Det at kirken viser engasjement i fht helse, naturvern og samfunnsmessige ordninger gjør at en gjennom det kan vise at det ligger til grunn en nestekjærlighet som tvinger oss til å ta ansvar. Erfaring viser at kirken har tatt til orde i visse saker og de som har vært rammet har opplevd å få støtte gjennom dette. Slike saker kan også være politisk fundamentert. Samtidig så ønsker jeg at de som skal representerer kirken utad har evne til ordkunst slik at uttalelsene er inkluderende og meningsbærende.

 6. Hvordan kan kirken satse for å nå barn, ungdom og unge voksne enda bedre?

Det blir viktig at ansatte og frivillige medarbeidere ser viktigheten av et kirkelig tilbud for barn og unge. Det vil også være viktig at en har personell, lokasjon og rammer med positivt innhold som bygger opp ungdom, som gir en sunn utvikling og at barn og unge får styrke opplevelsen av å ha egenverdi, at de er unike og at deres bidrag vil berike verden. Så nøkkelen her som på andre arenaer er personell, ansatte og frivillige, som ser mulighetene i de enkelte mennesker og som evner å skape sunne relasjoner og møteplasser. Hvordan disse arenaer skal etableres vil være avhengig av de lokale forhold, kultur og tradisjoner. En ting som erfaring viser er at livsvandringen blir preget av det miljøet vi går i og når kirken evner å skape gode arenaer så får barn og ungdom en bedre vandring i fortsettelsen.

 7. Søkningen til kirkelig utdanning er dalende. Hvilke grunnleggende viktige tiltak ser du for deg kan bedre tilstrømningen til utdanningene og til økt rekruttering til ledige kirkelige stillinger?

Med bakgrunn i svaret på pkt 6 kan en se for seg at møtet med kirkens barne- og ungdomsarbeid kan synliggjøre for enkeltmennesker deres mulighet og oppgave. Ledere som er forbilledlig i sin fremferd og relasjonsbygging kan bli store forbilder på hvordan liv kan leves og ansvar kan tas. Bevissthet om eget bidra i samfunnet kan være prosesser som går over år og her har menighetens arbeid, både for unge og voksne, en viktig oppgave. Utdanningsinstitusjonens mulighet for fleksible løsninger for å få gjennomført utdanningen på er også virkemidler som tjener saken.

 8. Hvordan kan kirken styrke samisk og kvensk kirkeliv?

Språk og kultur skaper identitet og er med på å forme oss, både som enkeltpersoner, som bygd/by og som nasjon. I Alta menighet er samisk språk en naturlig del av gudstjenestelivet da velsignelsen og kyrie blir formidlet på samisk. Også andre elementer får samisk preg.
For å styrke samisk og kvensk kirkeliv må de få sin naturlige plass i menighetslivet og bli anerkjent for de tradisjoner som de har. De tre stammers møte har jo preget vårt fylke og har fått forskjellige uttrykk gjennom generasjoner. Bevisstheten om at det mangfold som omgir oss har stor verdi må sette standard for kirkens møte med disse gruppene, slik at elementer og tradisjoner får plass. De forskjellige uttrykk for Gudstro blir en ressurs for fellesskapet.

9. Hva kan gjøres for å øke engasjementet i det økumeniske arbeidet?

Relasjonsbygging er i veldig mange sammenhenger nødvendig for å skape positiv samhandling. Med utgangspunkt i respekt, annerkjennelse og åpenhet blir det viktig å bruke muligheten som er tilgjengelig når det er fredelige forhold mellom nasjoner og grupperinger. Våre system som skal stå i dette arbeidet må ha det rommet som trengs og den tiden det tar for å kunne gjøre dette på en grundig måte.