Tunsberg – svar til nominasjonskomiteen

1. Morten Løberg Strand

 

1. DEN NORSKE KIRKE VIL VÆRE EN BEKJENNENDE, ÅPEN, TJENENDE OG MISJONERENDE KIRKE. HVA MENER DU DET ER VIKTIG AT KIRKEN JOBBER MED DE NESTE 4 ÅR?

Det viktigste i denne perioden blir å utvikle måten Kirken ledes og styres på.
Løsningene som velges for fremtiden må være både:
– effektive (tillate handlekraft og være ressurs-/kostnadsbesparende)
– tidsriktige og gjenkjennelige i forhold til samfunnet utenfor.
– ivareta hensynet både til Kirkens helhet og bredde/ tilgjengelighet og samtidig soknet/ menighetens selvstendige stilling som grunnenhet i kirkens organisasjon.

2. FORHOLDET MELLOM STATEN OG DEN NORSKE KIRKE HAR GRADVIS BLITT LØSERE. HVILKE MULIGHETER OG UTFORDRINGER SER DU SOM FØLGE AV DETTE?
Kirken har fått mulighet til å bli en selvstendig stemme i samfunnet som frembærer sine egne synspunkter i den felles meningsutvekslingen og
som handler etter disse.

Kirken og de enkelte menigheter får etter hvert muligheten til å ta
økende egenansvar og forme egne forutsetninger og fremtid, ikke minst
økonomisk.

Kirken som helhet, og de enkelte menigheter, får en betydelig utfordring med å skape en bærekraftig, selvstedning økonomisk forutsetning for å opprettholde dagens tilstedeværelse, aktivitets- og servicenivå.

Kirken som helhet, og de enkelte menigheter, får en større utfordring i å opprettholde følelsen av tilhørighet blandt alle dem som fortsatt velger å ha tilhørighet til Kirken.

3. HVA ENGASJERER DEG I KIRKE OG SAMFUNN SOM SÆRLIG KAN HA BETYDNING FOR ARBEIDET I BISPEDØMMERÅDET?
Generelt sett: frivillighet og ansvar for fellesskapet.

Spesielt i kirkelig sammenheng:
Bygging og utvikling av lokal kirke og menighet, grunnenheten i Kirken, som fellesskap eller gjerne samling av flere fellesskap, bidragsyter i lokalsamfunnet og hellig rom i både hverdag og høytid.
4. HVORDAN KAN DU BIDRA TIL Å REALISERE FOLKEKIRKEN I TUNSBERG BISPEDØMME?

Ved å delta i bispedømmerådets arbeid og oppgaver med erfaringer fra arbeid i enkeltmenighet og prosti hvor åpenhet, tilgjengelighet og tydelighet har vært sentralt.

 

2. Anne Helene Mangelrød Gjone

 

1. DEN NORSKE KIRKE VIL VÆRE EN BEKJENNENDE, ÅPEN, TJENENDE OG MISJONERENDE KIRKE. HVA MENER DU DET ER VIKTIG AT KIRKEN JOBBER MED DE NESTE 4 ÅR?

Jeg mener kirken skal gjøre alt som kan vekke og nære det kristelige liv i menighetene. Vi må arbeide med å finne en kirkeordning som kan legge forholdene til rette så evangeliet kan lyde klart.
Jeg ønsker en kirke som holder fast på det som tradisjonelt har vært kirkens trosgrunnlag og bekjennelsskrifter.
Jeg ønsker en åpen, gjestfri kirke der mennesker kan føle seg velkommen og verdsatt.
Et mål for kirken må alltid være å skape gode fellesskap og nå ut til flere med evangeliet. Samarbeid med kristne organisasjoner, ser jeg som naturlig der det ligger til rette.
Diakoniarbeidet vil jeg også løfte opp. Her ligger store utfordringer og venter, bla. ungdomsdiakoni og arbeid blant sårbare grupper i samfunnet. Dialog med andre trossamfunn og med mennesker fra andre kulturer, som kommer til oss, er også et felt kirken bør gå inn på.

2. FORHOLDET MELLOM STATEN OG DEN NORSKE KIRKE HAR GRADVIS BLITT LØSERE. HVILKE MULIGHETER OG UTFORDRINGER SER DU SOM FØLGE AV DETTE?

Det betyr større ansvar for kirken vår. Det kan skape større engasjement dersom menighetsrådet får mer ansvar og myndighet.
Utfordringen er å finne gode former for hvordan kirken skal ledes. Lokal frihet må ikke gå på bekostning av kvalitetssikring både når det gjelder praktiske ordninger og det læremessige. Liturgien bør være gjenkjennelig samme hvilken kirke en er i .
Jeg ser også at det kan bli utfordringer på det økonomiske plan. Her må vi tenke hva som er riktig utnytteles av de midler som er til disposisjon.
 
3. HVA ENGASJERER DEG I KIRKE OG SAMFUNN SOM SÆRLIG KAN HA BETYDNING FOR ARBEIDET I BISPEDØMMERÅDET?

Jeg er glad i gudstjenesten og liker det gjenkjennelige ved den. For meg er gudstjenesten det stedet jeg henter styrke og håp til mitt kristenliv. Nattverdfellesskapet står sentralt der en får tilgivelse for syndene og opplever troens fellesskap.
Det å skape et godt sosialt fellesskap er også viktig . Jeg vil derfor slå et slag for kirkekaffen etter gudstjenesten.
Som medlem av diakoniutvalget i bispedømmet er jeg opptatt av hvordan kirken kan hjelpe mennesker . Jeg er spesielt opptatt av hvordan vi kan nå grupper i samfunnet som sliter, særlig ungdommer og sårbare grupper. Samfunnsutviklingen viser at her ligger det utfordringer som også kirken bør gå inn i, gjerne i samarbeid med det offentlige eller andre.

3. Øystein Lappegard

1. DEN NORSKE KIRKE VIL VÆRE EN BEKJENNENDE, ÅPEN, TJENENDE OG MISJONERENDE KIRKE. HVA MENER DU DET ER VIKTIG AT KIRKEN JOBBER MED DE NESTE 4 ÅR?

Den norske kyrkja må fyrst og fremst arbeide med å styrke omdømet vårt i møte med det einskilde mennesket. Målet må vera at kyrkja har ein naturleg plass i livet, både i kvardagen og på merkedagane der livet endrar retning. Dette kan kyrkja oppnå ved å vera ei open kyrkje for alle som strevar med eksistensielle spørsmål, ved å tilby undring og dialog framfor ferdige svar og ved å møte alle med respekt uavhengig av korleis dei lever liva sine. Kyrkja må skape møtestader der folk i alle aldrar kan gjera seg kjende med kyrkja. Og framfor alt må kyrkja gripe fatt i dei møtepunkta der menneska treng ein himmel over sine livsgleder eller livskriser. Ei folkekyrkje som slik vektlegg å tena enkeltmennesket, vil gjennom sine haldningar og handlingar, – meir enn gjennom sine ord, vera ei misjonerande kyrkje. Dernest kan kyrkja gjennom fellesskap og trusopplæring tilby tilhøyre og samanheng.

2. FORHOLDET MELLOM STATEN OG DEN NORSKE KIRKE HAR GRADVIS BLITT LØSERE. HVILKE MULIGHETER OG UTFORDRINGER SER DU SOM FØLGE AV DETTE?

Utfordringa ligg i at Den norske kyrkja skal føre vidare både det rituelle ansvaret (dei såkalla tempelfunksjonar) som tidlegare var sterkt knytt til statskyrkja og prestane, og det lokale trusfellesskapet («synagogefunksjonen»). Samstundes ligg det nettopp her store mogelegheiter i å knyte saman dette ansvaret for tempelfunksjonane / folkekyrkje-oppgåvene med dei lokale trusfellesskap og la desse smelte over i kvarandre. Dette krev mindre merksemd på «oss og dei» og på det som skil, og meir fokus på felles tilhøyre, felles kulturarv og felles trusvandring. Vi skal i kyrkja greie å tilføre kjærleik og invitasjon til rituala og gje dei som kan kjenne seg framande i kyrkja høve til å finne klangbotn for sine tankar og tilhøyre for seg og sine. Dette gjev mogelegheit til å utvikle ei varm, lokal folkekyrkje som vert understøtta av ei fagleg sterk, sentral kyrkjeleiing.

3. HVA ENGASJERER DEG I KIRKE OG SAMFUNN SOM SÆRLIG KAN HA BETYDNING FOR ARBEIDET I BISPEDØMMERÅDET?

Den norske kyrkja må vera ein aktør i å byggje gode og trygge lokalsamfunn. Statskyrkja hadde sitt utspring i eit framandt, dansk embetsverk, folkekyrkja har sitt utspring i lokalsamfunn og lokal kultur. Eg trur derfor på eit nært samarbeid mellom kyrkje og kultur og mellom kyrkje og frivillige. Den norske kyrkja skal ikkje profesjonalisere kyrkjelydsarbeidet med stadig fleire kyrkjelydsarbeidarar, men leggje til rette for deltaking, frivillig arbeid og eldsjeler. Særleg viktig er dei unge kvinnene som ber med seg ansvar for familie og oppseding. Samstundes skal kyrkja vera ein tradisjonsberar og gje samfunnet dei ritual og knaggar det treng for å kjenne seg rotfesta i historia og verdiane våre. Ein av dei verdiane der kyrkja har eit særleg ansvar, er å ha si merksemd mot dei som fell utanfor i samfunnet. Det diakonale arbeidet må såleis vera ein berebjelke i ei tenande kyrkje.

4. HVORDAN KAN DU BIDRA TIL Å REALISERE FOLKEKIRKEN I TUNSBERG BISPEDØMME?

Folkekyrkja kjem ikkje av seg sjølv. Den krev gode strategiske val i styrande organ og ei god organisering. Med min bakgrunn frå arbeid med samhandling, interkommunalt samarbeid og prosjektarbeid, kan eg bidra i dei naudsynte styringsprosessane for å leggje til rette for folkekyrkja. Det er viktig at folk kjenner at folkekyrkja er nær både geografisk, kulturelt og med si tilrettelegging og sine tilbod. Hjarta til kyrkja må ein finne lokalt. Men dei som arbeider i kyrkja bør innlemmast i store nok miljø, – der kan dei finne inspirasjon og fagleg støtte, og der dei vert mindre sårbare. Dette kan ein få til gjennom samarbeid på tvers av sokn og på tvers av ulike faglege grenser. Administrative funksjonar må profesjonaliserast ytterlegare og samlast i større einingar. Likevel skal ikkje kyrkja gjerast topptung og byråkratisk, innsatsen må styrkast der fotfolket held til og lokale meiningar og innstillingar må vektleggjast sterkare.

 

4. Ellen Langeland Gjerde

1. DEN NORSKE KIRKE VIL VÆRE EN BEKJENNENDE, ÅPEN, TJENENDE OG MISJONERENDE KIRKE. HVA MENER DU DET ER VIKTIG AT KIRKEN JOBBER MED DE NESTE 4 ÅR?

Jeg trur det er viktig at kirken jobber med å konkretisere hva som faktisk ligger i det å være bekjennende, åpen, tjenende og misjonerende. Hva menes og hva fordrer dette av oss som kirke og enkeltmennesker? Det er noe som bør settes på agendaen i ulike sammenhenger, slik at det blir en del av verdigrunnlaget og tankesettet når det arbeides på kirkens ulike arenaer.

Av punkt 3 under er det nærmere spesifisert hva jeg opplever som sentrale oppmerksomhetspunkter for kirken.

2. FORHOLDET MELLOM STATEN OG DEN NORSKE KIRKE HAR GRADVIS BLITT LØSERE. HVILKE MULIGHETER OG UTFORDRINGER SER DU SOM FØLGE AV DETTE?

Muligheter:
– Kirken kan sjøl sette ønsket preg på sin virksomhet
– Større frihet og mulighet til å påvirke
– Lettere å sette evangeliet i høysetet

Utfordringer:
– Få til nødvendig engasjement
– Økonomi
– Økt “Konkurranse” ELLEN L GJERDE

Både utfordring og mulighet:
Skape en opplevelse av at den norske kirke er en folkekirke. Noe for de mange. Utfordringen er å nå ut og formidle budskapet på en måte som gjør at folk vil slutte opp om kirken.
3. HVA ENGASJERER DEG I KIRKE OG SAMFUNN SOM SÆRLIG KAN HA BETYDNING FOR ARBEIDET I BISPEDØMMERÅDET?

Jeg er opptatt av at kirken skal oppleves som et godt sted å være, et sted for tilhørighet, fellesskap og både åndelig og mellommenneskelig påfyll og berikelse.
Til menighetsrådsvalget i 2015 hadde jeg satt opp fem punkter som jeg opplevde som veldig viktige;
o Kirken – for folk flest
o Kirken – diakonalt arbeid
o Kirken – vitalisering
o Kirken – en kulturarena
o Kirken – over generasjonene
Dette er temaer som er viktige å ha med seg også i arbeidet i bispedømmerådet.
Jeg vil føye til ytterligere to punkter:
o Kirken – også for unge (faller for så vidt inn under både første og femte punkt, men her har kirken utfordringer)
o Kirken – i et felleskirkelig fellesskap. Fellesskap og samkvem på tvers av kirkesamfunn/menigheter er både ønskelig og nødvendig for kirkens framtid.

4. HVORDAN KAN DU BIDRA TIL Å REALISERE FOLKEKIRKEN I TUNSBERG BISPEDØMME?

Folkekirken – hva er nå egentlig det?
Sentrale stikkord må være en kirke som tar vare på vår evangelisk-lutherske tradisjon og har en bred målgruppe.

Jeg har ikke like lang erfaring med kirkelig tjeneste som mange andre har, og det trur jeg har vært nyttig som bidragsyter i menighetsrådet og i andre kirkelige verv jeg har blitt engasjert i. Dette fordi jeg kanskje har sett på ting med litt andre øyne enn de som har deltatt ei stund. Jeg tror dette også kan være en fordel i et bispedømmekollegie.

Noen stikkord for egenskaper hos meg som kan bidra til å realisere folkekirken:
– Strukturert og har stor arbeidskapasitet
– Interessert og engasjert i det meste, tørr å stille spørsmål når det er noe jeg lurer eller stusser på
– Åpen og ikke religiøst forutinntatt. Forsøker også å se ting med øynene til de som kanskje ikke oftest er i kirken, hva er de opptatt av, hvile behov har de?
– Opptatt av å få til noe sammen med andre. For vår kirke er det viktig å få til vekst både innad i kirken (åndelig vekst) og ut mot andre (vi har plass til flere)
– Kirkelig tjeneste er noe jeg brenner for

 

5. Pål Henning Bødtker Walstad

1. DEN NORSKE KIRKE VIL VÆRE EN BEKJENNENDE, ÅPEN, TJENENDE OG MISJONERENDE KIRKE. HVA MENER DU DET ER VIKTIG AT KIRKEN JOBBER MED DE NESTE 4 ÅR?

Alle disse 4 perspektivene er viktige og konstituerende for kirken. Særlig vil jeg fremheve behovet for a). undervisning: For 50 år siden opphørte skolens kristendomsundervisning å være kirkens dåpsopplæring. De 4 perspektivene kan gjerne være faglig grunnlag for kirkelig opplæring for alle aldersgrupper. Jeg vil også fremheve behovet for b). diakonal omsorg som hele menighetens ansvar: Kirkens muntlige forkynnelse blir svekket hvis den ikke følges opp av diakonale handlinger. Oppgaver i velferdssamfunnet, i utdanningssamfunnet og konkurransesamfunnet og i det flerkulturelle Norge roper på en åpen og tjenende kirke.

2. FORHOLDET MELLOM STATEN OG DEN NORSKE KIRKE HAR GRADVIS BLITT LØSERE. HVILKE MULIGHETER OG UTFORDRINGER SER DU SOM FØLGE AV DETTE?

Muligheter: En løsere tilknytning til staten kan redusere byråkrati og antall styringsnivå og kan gi mer frihet til selvstyring samt redusere faren for politisk overstyring.
Utfordringer: Sannsynligvis vil reduserte økonomiske overføringer fra staten føre til strammere økonomi og smertefulle omstillinger. Å utvikle klare og gode styringsredskaper og prioriteringer som har bred oppslutning, blir viktig. Behovet for frivillige medarbeidere vil øke betraktelig.

3. HVA ENGASJERER DEG I KIRKE OG SAMFUNN SOM SÆRLIG KAN HA BETYDNING FOR ARBEIDET I BISPEDØMMERÅDET?

Utvikle organisering og styring av kirken. Den nye situasjonen hvor kirken får den avgjørelsesmyndighet som tidligere Kirke- og undervisningsdepartementet hadde i eksempelvis økonomiske saker og ansettelsessaker, er allerede et ømt punkt og vil kreve gode styringsverktøy. Dessuten må det utvikles gode praksiser for hvordan demokrati skal utøves i kirken.

4. HVORDAN KAN DU BIDRA TIL Å REALISERE FOLKEKIRKEN I TUNSBERG BISPEDØMME?

Det er begrenset hva den enkelte kan gjøre for å realisere en romslig folkekirke som er åpen for lærde og ulærde, lavkirkelige og høykirkelige, mennesker med forskjellige aldere, legninger og interesseprofiler. Det jeg vil gi støtte til, er a). alt som kan gjøre Kristus og evangeliet troverdig og tilgjengelig for alle. Det jeg ikke vil gi støtte til, er det som skygger for Kristus og evangeliet slik at kirken og dens budskap blir utilgjengelig. b). Jeg vil også gi støtte til kirken som en kulturåpen institusjon i vårt samfunn. Kirken som et kultursentrum som alle eller mange kan føle seg hjemme i, er viktig for en åpen folkekirke og viktig i en identitets- og dannelsesprosess. Til sist vil jeg støtte arbeidet med c). å utvikle en god kultur for uenighet. Kirkemøtets vedtak om vigsel av likekjønnede har vært og er en sak som mange har strevet med. Jeg vil støtte og være lojal mot vedtaket og samtidig støtte arbeid og tiltak til fremme av en god kommunikasjonskultur i denne og lignende saker. I en romslig folkekirke må det være høyt under taket.

 

6. Kristin Økseter

1. DEN NORSKE KIRKE VIL VÆRE EN BEKJENNENDE, ÅPEN, TJENENDE OG MISJONERENDE KIRKE. HVA MENER DU DET ER VIKTIG AT KIRKEN JOBBER MED DE NESTE 4 ÅR?

Jeg tenker det er viktig at kirken jobber med å gi folk ett større eierforhold til kirken sin. Før jobbet man 6 dager i uken og gikk til kirke den 7. Samfunnet har endret seg, men fortsatt er det mange kirker man fremdeles har tilgang til 2 timer i uka på søndag. Jeg har i mange sammenhenger de 10 siste årene sett hvordan man kan gjøre noe med dette. Og når folk får et større eierforhold til kirken bruker de kirken sin, derfor har jeg et stort engasjement for å åpne opp kirkene våre og gjøre dem tilgjengelig for flere gjennom hele uka.

I kirken er vi flinke til å spørre Grete om hun kan bake kake og Jørgen om han kan være klokker fordi de har vi spurt mange ganger før og de sier alltid ja.. I alle menigheter sitter det flere som aldri får spørsmålet, men som så gjerne vil bidra. På bakerste benk sitter beskjedne Nora med sin vakre sangstemme som gjerne ville vært med å dra i gang en forsangergruppe, men som aldri blir spurt. Det er så mye vi som kirke kan gjøre, så mange små grep vi kan ta for å inkludere flere.

Trosopplæringsreformen har gjort mye bra, men den har og undergravd det største trossopplæringstiltaket vi har i kirken. Kor og kirkemusikk. Å ta bort skillet mellom punkt tiltakene og de kontinuerlige tiltakene er noe jeg håper kirken vil jobbe mer med de neste 4 årene

2. FORHOLDET MELLOM STATEN OG DEN NORSKE KIRKE HAR GRADVIS BLITT LØSERE. HVILKE MULIGHETER OG UTFORDRINGER SER DU SOM FØLGE AV DETTE?

En utfordring er å få en økonomisk, trygg og varig ordning. Både med tanke på den daglige driften til hver menighet, slik at det er trygge rammer for de som jobber i kirken, og med tanke på vedlikehold av kirkene. Det er også viktig å få en enklere struktur på kirkens styringsform.

3. HVA ENGASJERER DEG I KIRKE OG SAMFUNN SOM SÆRLIG KAN HA BETYDNING FOR ARBEIDET I BISPEDØMMERÅDET?

Jeg har de siste 10 årene sammenhengende vært i kirkens korridorer som teologistudent, frivillig og ansatt, og har vært så heldig å få se kirken fra mange kanter. Jeg kom inn i kirken med et ganske dystert syn på kirkens framtid. Disse 10 årene i kirkens korridorer har gitt meg et nytt syn på kirkens framtid. Jeg har sett at det nytter å engasjere seg. Jeg har sett så mye flott arbeid og engasjement som gir meg tro på en kirke i vekst. Etter og blant annet ha vært koordinator for to menigheter i forbindelse med ”Åpen kirke” har jeg sett hva det gjør med området, menneskene og kirken når man åpner dørene og gjør kirken mer tilgjengelig.
Jeg har og et sterkt engasjement for menighetsbygging, gudstjenesten, kirkemusikk og liturgi.

4. HVORDAN KAN DU BIDRA TIL Å REALISERE FOLKEKIRKEN I TUNSBERG BISPEDØMME?

Først og fremst har jeg et stort engasjement for kirken. Både min egen menighet, men og kirken som institusjon. Det å komme utenifra og inn i kirkemiljøet som voksen med all den erfaringen jeg har i bagasjen er en styrke.

 

7. Henrik Wirak Onsrud

1. DEN NORSKE KIRKE VIL VÆRE EN BEKJENNENDE, ÅPEN, TJENENDE OG MISJONERENDE KIRKE. HVA MENER DU DET ER VIKTIG AT KIRKEN JOBBER MED DE NESTE 4 ÅR?

Noe jeg syns kirka burde fortsette å jobbe med er å det å ha et rom for dialog. Det er også viktig å kunne være en kirke som tar vare på ungdommer. Det å nå ut til ungdommer og hva vi som kirke kan være for ungdommene i er viktig.

2. FORHOLDET MELLOM STATEN OG DEN NORSKE KIRKE HAR GRADVIS BLITT LØSERE. HVILKE MULIGHETER OG UTFORDRINGER SER DU SOM FØLGE AV DETTE?

Noen av utfordringene jeg ser ved at forholdet til kirka og staten blir løsere er den økonomiske støtten. Noe jeg ser på som positivt med at forholdet til kirka og staten blir løsere er at det er en større mulighet til å bestemme over egen virksomhet.

3. HVA ENGASJERER DEG I KIRKE OG SAMFUNN SOM SÆRLIG KAN HA BETYDNING FOR ARBEIDET I BISPEDØMMERÅDET?

Jeg brenner for ungdommer, nestekjærlighet og miljøet. Det å ha et fokus på å minoritetsgrupper som ikke føler seg velkomne i kirka, det å få ungdommer til å engasjere seg i kirka er viktige saker som engasjer meg. Som Norges største organisasjon tenker jeg at forbruket vi har en viktig faktor i det helhetlige bildet, og noe jeg mener er svært viktig å gjøre noe med for å få en bærekraftig fremtid.

4. HVORDAN KAN DU BIDRA TIL Å REALISERE FOLKEKIRKEN I TUNSBERG BISPEDØMME?

Jeg ønsker å bidra med å gjøre kirken til et sted der man føler seg velkommen, et sted der man kan komme med vanskelige spørsmål og et sted der man kan bli stødigere i troa. En folkekirke skal gjenspeile folket og derfor syns jeg det er viktig å ha fokus på at mangfoldet blir representert.

8. Gerd Eli Berge

1. DEN NORSKE KIRKE VIL VÆRE EN BEKJENNENDE, ÅPEN, TJENENDE OG MISJONERENDE KIRKE. HVA MENER DU DET ER VIKTIG AT KIRKEN JOBBER MED DE NESTE 4 ÅR?
Styrka
• trusopplæringa med rekruttering og utdanning, viktig at det er tilsette på dette område i alle kyrkjelydar.
• gudstenestefelleskapet og den lokale kyrkjelyden, gjera kyrkjerommet/lokala til ein engasjerande møteplass med også andre samlingar med låg terskel.
• song og musikk med kor
• kyrkja si markedsføring, lokal mediastrategi
Ha fokus på kyrkja sin hovudbodskap om den korsfesta og oppstandne Jesus Kristus slik at trua kan bre seg som ringar i vatn.

2. FORHOLDET MELLOM STATEN OG DEN NORSKE KIRKE HAR GRADVIS BLITT LØSERE. HVILKE MULIGHETER OG UTFORDRINGER SER DU SOM FØLGE AV DETTE?

Utfordringar: Økonomi, å få nok offentlege midlar frå kommune og stat, og å få kyrkja sine medlemmer til å ta ansvar og bidra. Kyrkja sin posisjon og bevissthet i folket kan minka, kyrkja blir mindre synleg. Oppsplitting i fleire kyrkjesamfunn. Muligheter: Kyrkja kan vera tydelegare på sin bodskap og sitt samfunnsengasjement, kan markera og markedsføra seg betre.
3. HVA ENGASJERER DEG I KIRKE OG SAMFUNN SOM SÆRLIG KAN HA BETYDNING FOR ARBEIDET I BISPEDØMMERÅDET?

Trusopplæringa med barne- og ungdomsarbeid, rekruttering til stillingar i kyrkja. Å ta vare på menneskeverdet, kyrkja må alltid vera tilgjengeleg for dei som treng det både i ord og handling. Forvaltarrolla av Guds ord og Guds skaparverk. Byggja samfunn og kyrkje nedanfrå.
4. HVORDAN KAN DU BIDRA TIL Å REALISERE FOLKEKIRKEN I TUNSBERG BISPEDØMME?

Bruka
• kunnskapen min frå politisk og offentleg forvaltning
• erfaringa mi frå arbeidet på grasrota i kyrkja og i organisasjonar
• engasjementet mitt for evangeliet
for å leggja til rette for at lokalkyrkjelyden kan engasjerast, få ressursar, veksa og blomstra.

 

9. Aud Marie Danielsen

1. DEN NORSKE KIRKE VIL VÆRE EN BEKJENNENDE, ÅPEN, TJENENDE OG MISJONERENDE KIRKE. HVA MENER DU DET ER VIKTIG AT KIRKEN JOBBER MED DE NESTE 4 ÅR?

Mitt hovedengasjement i kirken har alltid vært at vi må ta tid til og gi rom for barn og unge. Skal kirken overleve, må evangeliet bringes pedagogisk og relevant til neste generasjoner.

2. FORHOLDET MELLOM STATEN OG DEN NORSKE KIRKE HAR GRADVIS BLITT LØSERE. HVILKE MULIGHETER OG UTFORDRINGER SER DU SOM FØLGE AV DETTE?

Skillet mellom stat og kirke skal gi oss større frihet og medbestemmelse, men utfordringen blir å få medlemmene til å engasjere seg mer både med tid og økonomi.
Vi er vant til at kirken er nærværende i hele bispedømme, og mange ansatte tar seg av det praktiske. Vi trenger å bli flinkere til å ta vare på de frivillige, gi dem rom til å utfolde seg og inkludere dem i felleskapet. Vi må lytte til folks behov og innspill.

3. HVA ENGASJERER DEG I KIRKE OG SAMFUNN SOM SÆRLIG KAN HA BETYDNING FOR ARBEIDET I BISPEDØMMERÅDET?

Jeg brenner for å formidle evangeliet gjennom dramatisering og fortellinger. Jeg håper at vi kan anerkjenne at det er to syn på homofili i kirken, slik at ikke all kommunikasjon med samfunnsengasjerte handler om drakampen i bibelsynet.
4. HVORDAN KAN DU BIDRA TIL Å REALISERE FOLKEKIRKEN I TUNSBERG BISPEDØMME?
Bispedømmerådsarbeid foregår mye på det administrative, støttende og inspirerende
plan. Ved å få et overblikk, kan vi være med og spre gode ideer fra en menighet til den neste for å nå ut til folkekirken. Jeg ønsker ikke å tegne luftslott, men vil prøve å forankre planene i den erfarte virkeligheten rundt omkring.

 

10. Petrine Indresæter

1. DEN NORSKE KIRKE VIL VÆRE EN BEKJENNENDE, ÅPEN, TJENENDE OG MISJONERENDE KIRKE. HVA MENER DU DET ER VIKTIG AT KIRKEN JOBBER MED DE NESTE 4 ÅR?

Jeg mener det er viktig at den norske kirke jobber med gode løsninger rundt for hvordan man skal få ut invitasjoner til de som har fått barn.
I tillegg mener jeg at den norske kirke bør jobbe for at det skal bli mindre forskjeller mellom menighetene innenfor et bispedøme. Der vi tør å utfordre hverandre på å finne alternative løsninger på de aktuelle problemstillingene i de lokale menighetsråden.

2. FORHOLDET MELLOM STATEN OG DEN NORSKE KIRKE HAR GRADVIS BLITT LØSERE. HVILKE MULIGHETER OG UTFORDRINGER SER DU SOM FØLGE AV DETTE?

Muligheten til den norske kirke er at vi kan stå helt på egne bein og vise fra den siden vi ønsker.
Jeg ser at det er en kjempestor utfordring i forhold til å rekruttere familier til dåp. Siden kirken ikke lenger mottar fødselsmeldinger må det jobbes frem gode reserveløsninger som gjør at man får invitert nyfødte barn til dåpen. Dette er utrolig viktig for kirkens fremtid.

3. HVA ENGASJERER DEG I KIRKE OG SAMFUNN SOM SÆRLIG KAN HA BETYDNING FOR ARBEIDET I BISPEDØMMERÅDET?

Jeg er veldig engasjert i arbeidet med barn og unge. Musikk er min lidenskap, og det er ingenting som er like givende som å få jobbe med barn og unge som også liker musikk. I tillegg er jeg opptatt av trosopplæring. At barn og unge skal få en god trosopplæring sånn at de er rusta til å ta gode valg når de en dag skal bestemme seg for om de skal stå til konfirmasjon. Barn velger ting de er kjent med og trygge på. Får vi til en god trosopplæring, tror jeg vi får flere til konfirmasjon. Musikk er også en god måte å lære om tro. Gjennom sang og dans kan barn og unge oppleve Guds budskap.

4. HVORDAN KAN DU BIDRA TIL Å REALISERE FOLKEKIRKEN I TUNSBERG BISPEDØMME?

Jeg kan bidra med mine tanker rundt hvordan vi skal få flere til kirkene. Hva skal til for at det ikke blir en “oss” og “dem” holdning, men en “vi” holdning. Jeg kan være med på å synliggjøre mangfoldet i det kirkelige livet, og vise at kirken er for alle. Ikke bare de som har mulighet til å gå i kirken hver søndag, men alle de som trenger det en gang i blandt eller de som er innom kirken i andre sammenhenger enn høymessen. Det finnes utrolig mange varianter av gudstjenester, det handler bare om å finne riktig variant for seg selv. Det er ikke mulig å finne den, dersom man ikke vet at den eksisterer. Jeg ønsker å være med på å synliggjøre kirka i det norske samfunnet.